Den nye metoden blir brukt i grupper for engstelige elever, der helsesøster eller annet kvalifisert personell holder mestringskurs for elevene, (Illustrasjonsfoto: Berit Roald, NTB scanpix)
Engstelig ungdom skal hjelpe seg selv
Helsevesenet hjelper bare hver femte ungdom med psykiske problemer. Nå har forskere laget et opplegg som skal gjøre ungdom istand til å takle engstelsen selv.
Chilled og Våg
Forskningsprosjektets hoveddel sammenligner effekten av to kognitive og atferdsbaserte metoder:
Den etablerte metoden som kalles Chilled, og den nyutviklede, lavintensive metoden fra Raknes med flere, som kalles Våg.
Program for klinisk forskning i Forskningsrådet støtter forskningsprosjektet «Low-Intensity CBT for internalizing youth mental-health problems. A multi-site randomized controlled trial» i perioden 2013-2016.
Prosjektet er et samarbeid mellom Uni Helse, Sørlandet Sykehus og Modum Bad.
Forskere har utviklet en ny måte å gi psykologisk førstehjelp på, som skal lære barn og ungdommer å mestre angst.
Førstehjelpen består blant annet av et hefte med enkle ord og illustrasjoner og en rød og en grønn plastikkfigur som symboliserer røde og grønne tanker. Alt dette er samlet i et førstehjelpsskrin som ungdommene får utdelt.
Målet er at de skal få oversikt over hvordan de tenker og føler og vil reagere i en konkret situasjon.
Trener på det de er redde for
Skrinet blir videre brukt i mestringskurset Våg for engstelig ungdom. Våg består av fem gruppemøter der ungdommene lærer å bruke selvhjelpsmateriellet. Mellom kurstimene trener de på å gjennomføre det de er overdrevent redde for. I Våg er det totalt 330 minutter med ansikt-til-ansikt-kontakt mellom helsepersonell og ungdom/foresatte.
Nå skal forskerne se på hvilken effekt denne førstehjelpen gir i praksis.
– Dersom flere unge lærer gode mestringsstrategier for engstelse, vil færre utvikle angst, depresjon og rusproblemer, sier Raknes, som er psykolog og forsker ved Uni Helse i Bergen.
Sammenhengen mellom angst og utvikling av depresjon og rusproblemer er velkjent innen helsevesenet. En av fem barn og unge under 18 år med psykiske problemer blir fanget opp av helsevesenet før de fyller 18 år.
Stort folkehelseproblem
– Vår tids store folkehelseproblem er angst, depresjon og rusproblematikk. Lidelsene rammer mange og koster den enkelte og samfunnet mye, sier Raknes.
Over 4000 elever fra 18 ungdomsskoler i 10 norske kommuner deltar i det treårige forskningsprosjektet om angstmestring hos barn og ungdommer.
Prosjektet består av to hoveddeler. Den første delen er en spørreundersøkelse der forskerne kartlegger omfang og hva slags type angst de unge eventuelt har. Den andre rekrutterer 400 elever blant de 4000 som er med i spørreundersøkelsen, for å undersøke effekten av to ulike terapeutiske metoder. Her kommer den inn, den nyutviklede metoden som Raknes og kollegene hennes har utviklet.
– Vår metode bygger på selvhjelpsmateriellet «Psykologisk førstehjelp». I forskningsprosjektet er materiellet utviklet og blir brukt i grupper for engstelige elever, der helsesøster eller annet kvalifisert personell holder mestringskurs for elevene, sier Raknes, som er stipendiat i forskningsprosjektet.
Sammenligner terapimetoder
Studien skal sammenligne effekten den nye og den tradisjonelle terapimetoden gir. Resultatene blir i tillegg målt mot en kontrollgruppe som ikke får terapi. Begge terapimetodene er basert på kognitive, atferdsbaserte tiltak – som grovt sagt betyr tiltak for å endre tanke- og handlingsmønster.
– Barn lærer at tannpuss, fysisk aktivitet og sunn mat er godt for tenner og kropp. De burde også lære hvordan de kan styrke sin psykiske helse, forholde seg til ubehagelige følelser og på den måten forebygge psykiske lidelser, sier Raknes.
Og det er også målet med mestringskursene, forteller hun.
– Engstelige barn får for eksempel hjelp til å finne og trene på andre metoder enn tilbaketrekking for å takle situasjoner de er overdrevent redde for.
Tidsbesparende metode
Den nye metoden skiller seg ut fra den gamle fordi den krever langt mindre tid å gjennomføre for helsepersonell. Standardprogrammer for ungdom består nemlig av 10 til 16 90 minutters ansikt-til-ansikt-møter mellom ungdom og terapeut, i tillegg til foreldremøter. Det betyr at det vanligvis blir 18 timer med ansikt-til-ansikt-kontakt mellom helsepersonell og ungdom/foresatte.
Hypotesen er at den nye metoden ikke gir dårligere resultater enn den mer ressurskrevende metoden, selv om det blir brukt mye mindre tid på samtaler mellom terapeuten og ungdommen.
– Vår nyutviklede metode tar om lag en fjerdedel av tiden de etablerte metodene tar, sier Raknes.
Den nye metoden baserer seg også i større grad på at ungdommene trener mellom timene.
Kan hjelpe flere
Raknes mener at dersom helsepersonell kan bruke mindre tid og oppnå like god terapeutisk effekt, kan engstelige skoleelever over hele landet få hjelp på en mer kostnadseffektiv måte.
– Da kan vi hjelpe flere barn og unge med engstelse, forhindre kronisk angst og utvikling av andre følgeproblemer.
Gruppene er godt i gang med mestringskursene, og tilbakemeldingene fra ungdommen har så langt vært positive.
– Elever som tidligere ikke snakket høyt i klassen, har nå lært seg å takle den utfordringen. Det handler om å lære seg å mestre utfordrende følelser og situasjoner, sier Raknes.
