Overvekt og fedme rammer millioner av unge i hele verden. I Norge veier 15 til 21 prosent av alle barn og unge for mye. Rundt tre prosent er i kategorien fedme.

I USA lider nesten 20 prosent av alle barn og unge av fedme.

Dette er et betydelig helseproblem. Når du har fedme i barndommen, er det stor risiko for at sykdommen også følger med i voksen alder. Fedme er igjen knyttet til en rekke andre helseproblemer, som diabetes, hjertesykdom og depresjon.

Standard behandling for barn med fedme er livsstilsbehandling – der kost- og mosjonsvaner skal forandres. Men svært mye forskning viser at det er lite effektivt for de aller fleste.

Likevel har holdningen lenge vært å vente og se, skriver Associated Press News (AP) i USA. Helsepersonell har vært forsiktige med veldig inngripende tiltak og heller valgt å se om barnet eller ungdommen vokser av seg fedmen.

Men nå gjør American Association of Pediatrics en helomvending.

Vil tilby medisiner og kirurgi

– Venting virker ikke, sier Ihuoma Eneli til AP.

les også

Forskning på barn i Amazonas gir hint om hva som ligger bak barnefedme

Hun er en av en rekke forskerne som står bak organisasjonens nye retningslinjer for behandling av fedme hos barn og unge.

Forskerne mener den tidligere holdningen bare har ført til videre vektøkning og større risiko for fedme i voksen alder.

Nå anbefaler de å følge opp med mer aggressiv behandling når livsstilsbehandling ikke er nok, inkludert å tilby vektreduserende medisiner til barn over 12 år og kirurgi til unge over 13 år.

Det er nok ikke tilfeldig at disse rådene kommer nå.

I de siste årene har det skjedd en stor utvikling innen medisiner mot fedme. I 2022 kom en studie som viste at stoffet semaglutid, under produktnavnet Wegovy, virket svært godt mot fedme hos unge.

– Erkjennelse av at kosthold og trening ikke gjør nytten for mange

Samtidig har det også gradvis skjedd en holdningsendring blant fagfolk. De nye retningslinjene sikter mot å korrigere en feilaktig oppfatning om at fedme er et personlig problem som først og fremst handler om valg av livsstil, skriver AP.

Retningslinjene omtaler fedme som en kompleks, kronisk sykdom som i stor grad skyldes biologiske faktorer, ikke mangel på karakter og viljestyrke.

– Jeg tror definitivt dette er en erkjennelse av at kosthold og trening ikke gjør nytten for mange tenåringer som sliter med dette – kanskje majoriteten, sier barnelege Stephanie Byrne ved Cedars Sinai Medical Center til AP.

Hun har ikke vært med på å utforme de nye retningslinjene, men er enig i det nye fokuset på rask og intensiv behandling. Byrne mener samtidig at vi trenger mer forskning på langtidsvirkningene av medisinene mot fedme.

Lignende endring i Norge

Det er ikke bare i USA at behandling av barnefedme forandrer seg.

–Holdningen til aktiv behandling er i endring også i Norge, forteller Jøran Hjelmesæth til forskning.no. Han er professor ved Universitetet i Oslo og leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved sykehuset i Vestfold.

Han og kollegaer fra overvektsklinikker i hele landet skrev nylig en artikkel om dette, publisert i Tidsskrift for Den norsk legeforening.

Forskerne skriver at de fortsatt er forsiktige med vektreduserende kirurgi for unge. Selv om slike operasjoner ofte gir stor reduksjon i vekta, er det også fare for alvorlige bivirkninger.

Men medisiner mot fedme har fått en ny rolle.

Over hundre unge med alvorlig fedme har allerede startet med det fedmereduserende stoffet liraglutid, i tillegg til livsstilsbehandling. Den foreløpige erfaringen er at slik behandling kan gi gode resultater der livsstilsbehandlingen alene ikke virker, skriver forskerne.

Hjelmesæth forteller også at de planlegger en stor norsk studie av semaglutid, der flere forskningssentre skal være med. Studien skal etter planen starte opp i januar 2024.

Bare for de rike?

Spørsmålet er likevel hvor lett det blir å gi norske unge et slikt tilbud.

I januar ble det klart at Statens legemiddelverk ikke vil innvilge blå resept for legemiddelet Wegovy, med semaglutid. Dette betyr at pasientene selv må betale for behandlingen, noe som vil koste 36.000 kroner i året.

Fungerende områdedirektør Einar Andreassen i Statens Legemiddelverk begrunnet avslaget med at prisen på legemidlet ikke står i rimelig forhold til helseeffekten.

– Vi mener legemidlet ikke er kostnadseffektivt, at det er for dyrt i forhold til dokumenterte helseeffekter, sa han til forskning.no.

Nylig kom det også beskjed om at det etablerte legemidlet Saxenda, med liraglutid, blir tatt av blåresept-ordningen.

Hjelmesæth mener dette betyr at fedmereduserende legemidler bare blir tilgjengelig for de rike.

Slik er også situasjonen i USA, ifølge AP. Der er prisen enda høyere enn i Norge og mange forsikringsselskaper vi trolig ikke dekke slike medisiner.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Veiing, måling og fokus på vekt hjelper ikke mot fedme blant unge