Det virker jo så innlysende:
For at overvektige unge skal kunne gjøre noe med overflødige kilo, er det viktig at foreldrene har et bevisst forhold til barnas vekt.
Dette er noe av grunnen til at mange land, inkludert Norge, har programmer for regelmessig veiing og måling av barn og ungdom.
I Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer står det for eksempel at Skolehelsetjenesten bør måle unges vekt og informere foreldrene om resultatet. Dersom ungdommen har overvekt eller fedme bør foreldre kalles inn til en samtale.
Men hjelper det?
Nei, svarer nå Tracy Richmond fra Harvard Medical School og hennes kollegaer, i en lederartikkel i tidsskriftet JAMA Pediatrics.
To nye studier
Bakgrunnen for utspillet er to nye studier publisert i samme tidsskrift.
I den første har amerikanske forskere undersøkt hva nettopp veiing og rapportering til foreldrene hadde å si for livsstil og vektutvikling hos barn og ungdom.
Kristine Madsen fra University of California, Berkeley, og hennes kollegaer kjørte et digert forsøk med nesten 30 000 elever på 79 barne- og ungdomsskoler.
Deltagerne ble delt i tre grupper. Elevene i den første gruppa fikk målt kroppsmasseindeksen (BMI), og resultatene ble sendt hjem til foreldrene. Den andre gruppa ble målt, men foreldrene ble ikke informert om svarene. Elevene i den tredje gruppa ble rett og slett ikke målt.
Så hva betydde dette for vekta og kroppsfølelsen to år senere?
Betydde ingenting for vekta
Resultatene viste at utviklingen i BMI var lik i gruppe en og to. Det å informere foreldrene hadde altså ikke hatt noen innvirkning på de unges vekt.
Elevene i begge disse gruppene snakket derimot oftere sammen om vekt, og var mindre fornøyd med kroppen sin.
Noe lignende gjenspeilet seg i den britiske undersøkelsen. Den viste at vesentlig flere ungdommer prøvde å slanke seg i 2015, sammenlignet med i 1986 og 2005. Særlig mange trente for å bli slankere. Dette kunne ikke bare forklares av en økende overvekt i befolkningen.
Samtidig var det flere unge som ikke trivdes med kroppen sin i 2015. Flere syntes de veide for mye, uavhengig av om de faktisk gjorde det. Og en større andel av disse hadde symptomer på depresjon.
Virker sjelden
Richmond og co er lite overrasket over at vektfokuset ikke ser ut til å ha noen virkning på vekta.
Tanken er jo at informasjonen fra målingene skal gjøre foreldrene klar over at ungdommen veier for mye, og at familien dermed endrer livsstilen og bekjemper overvekten. Og det høres jo fornuftig ut.
Men vi har lite dokumentasjon for at faktisk fungerer slik. Tvert imot viser en god del tidligere forskning at livsstilsendringer for å gå ned i vekt sjelden resulterer i bedre helse og permanent lavere vekt, skriver forskerne.
Tvert imot er det slike tiltak for å redusere vekta ofte knyttet til forstyrret spisemønster og større vektøkning over tid.
Fornøydhet beskyttet helsa
- I vår egen forskning fant vi at ungdommer med forhøyet BMI som vurderte sin egen vekt som «omtrent slik den skal være», hadde en sunnere livsstil, færre depressive symptomer og mindre vektøkning fra ungdomstida til voksen alder, skriver Richmond og kollegaene.
De argumenterer med at det å være fornøyd med egen kropp har vist seg å virke beskyttende for helsa, men at dette ofte blir oversett i programmene som skal fremme de unges helse.
De to nye studiene understreker behovet for helseprogrammer som styrker, ikke stigmatiserer, menneskene de skal hjelpe, skriver forskerne.
Mener måling er viktig
Det er nok ikke alle fagfolk som er enige i at vi bryr oss for mye om vekt.
Helsedirektoratet oppfordrer som nevnt til å veie barn og varsle foreldrene om eventuell overvekt.
Og tidligere studier i Norge har konkludert med at foreldre ofte ikke er klar over at barnet deres er overvektig.
I 2015 utalte forskere ved Universitetet i Stavanger at rutinene for måling og veiing i skolen er nyttig for å oppdage overvekt.
Det er først når foreldrene blir bekymret, at de setter i gang tiltak for å begrense matinntaket, sa de.
- Ikke forenelig med god helse
Gro Rugset, førsteamanuensis ved Norges Idrettshøyskole, uttalte derimot nylig bekymring over fokuset på vekt, i en video lagd av Sykepleien.
Forsøkene på å få ned vekta ender veldig sjelden med langvarige, gode resultater. For mange er utfallet heller et unaturlig forhold til mat og årevis med jo-jo-slanking, sa hun i videoen.
- Det jeg bekymrer meg for med barn og overvekt, er at vi som voksne innfører veldig tidlig i deres liv noe som ikke er forenelig med god helse. Altså den opptattheten av hvordan de ser ut og hva de veier og hva de spiser og hvor mye de beveger seg.
Referanser:
T. K. Richmond, I. B. Thurston, K. R. Sonneville, Weight-Focused Public Health Interventions—No Benefit, Some Harm, JAMA Pediatrics, november 2020. Sammendrag.
K. A. Madsen, m.fl., Effect of School-Based Body Mass Index Reporting in California Public Schools, A Randomized Clinical Trial, JAMA Pediatrics, november 2020. Sammendrag.
F. Solmi, H. Sharpe, S. H. Gage, Changes in the Prevalence and Correlates of Weight-Control, Behaviors and Weight Perception in Adolescents in the UK, 1986-2015, Jama Pediatrics, november 2020. Sammendrag.
