Mangfold er et kjerneord i norsk barnehagepedagogikk. I rammeplanen står det at «Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen.»

Men hvordan foregår dette i praksis?

Forsker ved Høgskulen på Vestlandet, Alicja Sadownik, har tidligere forsket på familiemangfold i barnehagen. Hun har da særlig sett på innvandrerfamiliers møte med både barnehager og barnevern.

– I dette arbeidet fikk jeg henvendelser fra to norske familier som representerte en annen form for familiemangfold. Nemlig polyamorøse familier. Forskningsprosjektet gav familiene rom til å fortelle om sine liv, men samtidig være anonymisert, sier hun.

Tok ned familiebildene fra veggen 

Den ene familien som Sadownik intervjuet, bestod av to menn, en kvinne og et barn. Innenfor husets fire vegger kalte barnet begge mennene for far, men i lokalsamfunnet og i barnehagen, skjulte de familiekonstellasjonen og kalte den ene mannen for onkel.

– For barnet var det veldig naturlig å ha tre foreldre hjemme, men etter hvert som barnet ble eldre, begynte hun å spørre hvorfor hun ikke kunne bruke samme ord ute og hjemme. Dette førte til at de byttet barnehage og bestemte seg for å være åpne om hvem de var, forteller Sadownik.

Åpenheten viste seg fort å få konsekvenser.

Ved inngangen til barnehagen hang bilder av alle barnas familier på veggen. Noen bodde med èn forelder, andre bodde med to mødre. 

Agnes, moren i polyfamilien, var glad for at mangfoldet av familier ble vist frem på denne måten. I samtaler med de ansatte i barnehagen kom det frem at barnehagen hadde gjort det som en konsekvens av barnehagens rammeplan.

– Da Agnes spurte om når de kunne henge opp familiebildet for sitt barn, kom det kontramelding. Barnehagen hadde besluttet å ta ned alle bildene. Begrunnelsen var at det ville føre til for mange spørsmål fra de andre barna og foreldrene, sier forskeren.

Krevende tema å snakke om 

Lennart Lorås er professor i systemisk familieterapi ved Høgskulen på Vestlandet. Han tror behovet for forenkling, kategorisering, samt usikkerhet på egen kompetanse har mye å si i disse møtene.

– Vi mennesker har et enormt behov for å forstå ting raskt. Når noen lever på måter som skiller seg fra oss, vil vi derfor ofte iverksette tiltak som gjør at de blir mest mulige lik oss, da det er kjent og trygt, sier han.

Professoren mener at ansatte i barnehagen, i likhet med mange andre i samfunnet, har mye å vinne på bedre kommunikasjonsferdigheter.

– Dessverre blir det ofte tatt for gitt at mennesker har iboende, gode, grunnleggende kommunikasjonsferdigheter. Kommunikasjon er derfor et tema som ofte gis lite plass, selv i utdanninger som handler om menneskemøter av ulik art. 

Han ønsker at med bedre kunnskap skulle de profesjonelle kunne ta bedre vare på det han kaller mikroøyeblikkene i kommunikasjonsutvekslingene. Altså de små øyeblikkene i kommunikasjonen hvor vi kan ta aktive valg til hvordan samtalen blir.

Ifølge Lorås er det spesielt viktig å være bevisst på hvordan vi uttrykker oss både muntlig og nonverbalt i situasjoner der vi skal snakke om krevende tema vi har lite eller ingen kunnskap om.

Professoren har selv lang erfaring fra terapirommet. Han ser at man også her mangler kunnskap om atypiske familier.

– Vi som terapeuter, har mye kompetanse på de gruppene og problemstillingene vi møter oftest, nemlig konflikter mellom ett tradisjonelt, heterofilt par fra middelklassen. I disse samtalene er utroskap og alvorlig sykdom ofte tema, mens for eksempel alternative familiekonstellasjoner blir sjeldent snakket om. Kanskje er vi redd for å trå feil når noe er ukjent, sier han.

Bare plass til to i skjemaet 

Den andre familien Sadownik ble kjent med, hadde en enda mer kompleks sammensetning. Familien bestod av to menn, tre kvinner og fire barn i alderen 14, 10, 4 og 2 år. 

Alle barna visste hvem som var deres biologiske foreldre, men de brukte betegnelsen mor eller far dersom de behøvde hjelp fra en voksen. Snakket de til en spesifikk person, brukte de fornavnet.

– Denne familien ønsket å forklare sin uvanlige familiestruktur til barnehagen siden barna regnet alle de voksne som del av sin familie. Men i møte med barnehagen var det bare plass til to foreldre som kontaktpersoner fra et hushold, forteller Sadownik.

I sitt møte med polyfamiliene ble forståelse av rammeplanen en viktig oppdagelse. For selv om rammeplanen fremhever mangfold, er det ikke presisert hva slags familiemangfold som man viser til.

– Den upresise formuleringen gjør at polyfamilier tenker at de er inkludert. De hører om at «LOVE er LOVE», men i realiteten er det monogamiets norm som ligger til grunn for hvilke typer forhold som aksepteres, sier hun.

Polyfamilier spiser også fiskepinner og pannekaker 

Sadownik har presentert sin nye forskning om polyfamilier til to ulike studentgrupper ved HVL. Den ene er barnehagelærerstudenter og den andre gruppen er masterstudenter i familieterapi.

– Det er mye man skal gjennom i barnehagelærerutdanningen, men det er lagt lite vekt på foreldresamarbeid. Særlig lite vekt er det på hvordan ens egen forforståelse preger møtet med andre. I samtalen med studentene kom det svært interessante forslag om hvordan man kan øke kompetansen blant barnehagepersonalet og skape en mangfoldvennlig og inkluderende organisasjonskultur, forteller Sadownik.

I samtalen med studentene i familieterapi, ble det særlig vektlagt hva man har til felles som barnehagepersonale og foreldregruppe.

– Som en av studentene sa: «Polyfamiliene må introduseres, ikke som om de er annerledes, men som at de også er noen som spiser fiskepinner og pannekaker.»

Sadownik merket seg at begge studentgruppene ønsker å jobbe tverrfaglig om slike temaer.

– Dette innspillet tar vi på alvor. Tverrfaglighet er nøkkelen til å utvikle gode praksiser, både i barnehagen og i terapirommet.

Professor Lennart Lorås er glad for at ny forskning om polyfamilier er tatt inn i begge studentgrupper.

– Polyfamilier er en minoritet i Norge, men en familieform som mange har sterke meninger om, men lite kunnskap om. Fremover vil jeg sammen med flere kollegaer utføre systematiske studier av forskningslitteratur om helsen til par i polyamorøse forhold, sier han.

Referanse:

Alicja R. Sadownik: Norwegian polyamorous families and their experiences of kindergarten: a narrative inquiry. Gender and Education, 2023. DOI:10.1080/09540253.2023.2235408

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskulen på Vestlandet:

• 

  Psykologar hjelper best pasientar som liknar dei sjølve

• 

  Elevar som fell utanfor: – Eg mista heilt trua på meg sjølv. At eg skulle greie å få meg ein kjærast, ein jobb, eit liv

• 

  – Barn trenger samfunnsfaget for å forstå verden

• 

  Forskarar har gjort nye funn om sjukdom hos oppdrettsfisk

• 

  Historikar bygger mellomalderen i Lego: – Eg har ein veldig tolmodig kjærast

• 

  Elever som beveger seg, lærer mer. Kan innsikten endre skolene i Norge?

Les flere saker fra Høgskulen på Vestlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER