Kommunekartleggingen tyder på at de aller fleste asylsøkerbarn i grunnskolealder får grunnskoleopplæring, og at de blir skrevet inn i skolen relativt raskt etter ankomst til mottak og omsorgssentre.

Det er NOVA-forskerne Mira Aaboen Sletten og Ada I. Engebrigtsen, som på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, har gjennomgått opplæringstilbudet til asylsøkerbarn i norske kommuner og fylkeskommuner.

Kartleggingen viser også at det er relativt store forskjeller mellom kommunene når det gjelder organisering av opplæringen for asylsøkerbarn.

Som asylsøkerbarn regnes både barn som søker asyl sammen med sine foreldre, og enslige mindreårige asylsøkere.

– Antall asylsøkere registrert i Grunnskolens informasjonssystem tilsvarer omtrent antall barn bosatt på mottak og omsorgssentre.

– Det kan imidlertid se ut som om dekningen er noe lavere for asylsøkere i ungdomsskolealder enn for asylsøkere i barneskolealder, sier Sletten.

Tilbud om innføringsklasser

Kartleggingen viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene når det gjelder organisering av opplæringen for asylsøkerbarn. Majoriteten av kommunene som deltok i undersøkelsen, gir opplæring til elevgrupper både i innføringsklasser og i ordinære klasser. Bare én av fem kommuner tilbyr kun opplæring i ordinære klasser.

Sletten forteller at kommunene stort sett gir like mange undervisningstimer til asylsøkerelever i innføringsklasser som til elever i ordinære klasser.

– Når det gjelder hvilke fag elevene får undervisning i, kommer det fram at religion, livssyn og etikk samt praktisk estetiske fag blir nedprioritert i innføringsklassene.

Samarbeid mellom skole og asylmottak

For å få vite mer om skoletilbudet til mindreårige asylsøkere, intervjuet forskerne ansatte på omsorgsentre og mottak. De aller fleste hadde god oversikt over skoletilbudet til barna på sin institusjon og gode erfaringer både med samarbeid med skolene og med PPT-tjenesten samt andre deler av hjelpeapparatet.

De aller fleste mente også at barna får et skoletilbud som er likeverdig med det norske barn får. Det var imidlertid stor enighet om at morsmålsundervisning og tospråklig undervisning er mangelfull.

Noen mottaksansatte hadde også erfaring med at kommunen ikke prioriterer asylsøkerbarns skoletilbud, og brukte derfor mye krefter på å prøve å styrke tilbudet.

De fleste ansatte mente likevel at selv om både lærere og ansatte i hjelpeapparatet mangler formell kompetanse i flerspråklig pedagogikk og flerkulturelle spørsmål, så kompenserer erfaring og interesse i mange tilfeller for dette.

Mangelfullt statlig tilskudd?

Mange kommuner har søkt om statlig tilskudd til opplæring av asylsøkere i skolepliktig alder. Satsene for elever bosatt i mottak er imidlertid lavere enn de beregnede utgiftene til opplæring av ordinære elever.

I og med at denne elevgruppen som regel også har behov for spesielt tilpasset undervisning, er det grunn til å tro at tilskuddet ikke dekker kommunenes reelle utgifter. I tillegg kommer utgifter til tolk i hjem–skole-samarbeidet.

Få har tilgang til SFO

Majoriteten av kommunene (47 av 72) har asylsøkerelever som deltar i det ordinære leksehjelptilbudet, men bare 8 kommuner oppgir at alle som trenger særskilt støtte, får det.

Generelt er skolene og SFO de viktigste aktørene for leksehjelp, men også mottak, omsorgssentre og frivillige organisasjoner tilbyr dette.

Asylsøkerbarn i ordinære mottak har i all hovedsak ikke tilgang til SFO og følgelig ikke til leksehjelpen som foregår der.

– Nesten alle mottaksansatte som ble intervjuet, påpekte hvor uheldig det var at asylsøkerbarn i “SFO-alder” ikke fikk tilgang til SFO som en kilde til språkopplæring og integrering.

– Verken mottakene eller foreldrene har per i dag mulighet til å betale for dette tilbudet, skriver forskerne.

Videregående opplæring

I 16 av 17 fylker som deltok i undersøkelsen, kan asylsøkere med kompetanse tilsvarende norsk grunnskole få plass i videregående opplæring etter søknad.

– Men selv om mange fylker åpner for inntak, kan veien til videregående opplæring være lang for mange asylsøkere.

– Mottaks- og omsorgssenteransatte som ble intervjuet, fortalte at skoletilbudet til asylsøkere i videregående opplæring varierer mye mellom fylker, og det kan skape problemer for mange unge når de flytter fra mottak til bostedskommune, understreker Sletten.

Hun sier imidlertid at fylkeskommunen ikke er pålagt å ta inn asylsøkere i videregående opplæring – unntaket er enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold.

Referanse:

Mira Aaboen Sletten & Ada I. Engebrigtsen (2011). Kartlegging av opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere. NOVA Rapport 20/11