Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

Mens jentene er underlagt større grad av sosial kontroll med krav til lydighet og disiplin, får guttene frihet til å være med venner og velge andre ting å gjøre enn skolearbeid. Det gir jentene mer tid til skolearbeidet.
Mens jentene er underlagt større grad av sosial kontroll med krav til lydighet og disiplin, får guttene frihet til å være med venner og velge andre ting å gjøre enn skolearbeid. Det gir jentene mer tid til skolearbeidet.

Gutter med minoritetsbakgrunn taper på konservative kjønnsroller

Forskere har spurt mødre med minoritetsbakgrunn om hva de tror er årsaken til at døtrene deres gjør det bedre enn sønnene.

Flere studier viser at barn av ikke-vestlige innvandrere kan regnes som både vinnere og tapere i det norske skolesystemet. Forskningen viser dessuten at mange barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status velger elite- og profesjonsstudier og gjør det svært godt i høyere utdanning.

Samtidig viser tall fra Utdanningsdirektoratet at en høy andel minoritetsspråklige elever sliter på skolen. De presterer dårligere sammenlignet med majoritetsspråklige elever.

Nyere statistikk og forskning tyder på at det er blant elever med innvandrerbakgrunn man finner det største frafallet i videregående skole. Gutter ser ut til å ha større utfordringer enn jenter.

Marie-Lisbet Amundsen og Inger Kjersti Lindvig er henholdsvis professor i spesialpedagogikk og førstelektor i sosialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Over en periode på to år ble kvinner med minoritetsbakgrunn som har barn i grunnskolen og videregående skole intervjuet om hva de tror er årsaken til at sønnene deres ikke gjør det like bra som døtrene i skolesystemet.

Funnene er nå presentert i en forskningsartikkel i tidsskriftet Psykologi i kommunen.

– Kvinnene engster seg for at konservative kjønnsroller og familiemønstre medvirker til at deres sønner ikke presterer like godt i skolen som døtrene. De engster seg for den konsekvens det kan ha for videre kvalifisering til utdanning og arbeidsliv i et samfunn basert på kompetanse, demokrati og likestilling, sier Amundsen.

Kvinner mer positive til likestilling enn menn

15 kvinnene har deltatt i studien. De er mellom 36 og 49 år gamle og kommer fra Pakistan, Iran, Irak, Somalia og Eritrea. De har alle både en sønn og en datter som er elever i grunnskole eller videregående skole.

Kvinnene har variert bosted og botid i Norge, forskjellig utdanningsbakgrunn og sosioøkonomisk status. De har også forskjellige grunner til hvorfor de kom til Norge.

– Vi vet at det er flere årsaker til at gutter med minoritetsbakgrunn presterer svakere enn jenter med samme bakgrunn. Vi ønsket med denne studien å få større innsikt i hva kvinner med minoritetsbakgrunn selv tenker om dette, sier Amundsen.

Flere av kvinnene forteller at de ser verdien av likestilling mellom kjønnene fordi det blant annet gir mulighet for sosial mobilisering gjennom utdanning. Det har dermed positiv betydning for neste generasjon.

«Da vi kom til Norge, la min mann vekt på at i dette landet har alle like muligheter til å få utdanning, noe som ikke var situasjonen i vårt hjemland. Vi var begge opptatte av at våre barn skulle forstå hvilke muligheter dette innebar for dem.», forteller en av kvinnene som deltok i studien.

Samtidig ser det ut til at kvinnene er mer positive til likestilling enn mennene deres er.

Kvinnene tror mennene i større grad ønsker å holde på konservative kjønnsroller slik at de kan opprettholde sin sosiale status i familien. Å ikke forstå språket og kulturen kan lett føre til usikkerhet. Noen av kvinnene forteller at mennene deres opplever dette som et tap av sosial status, ære og respekt.

«Jeg tror mange menn blir mer konservative enn det de ville vært om vi hadde blitt i hjemlandet hvor de følte seg trygge på egen identitet og posisjon. Å komme til Norge å få høre at du ikke er mer verdt enn en kvinne, kan være vanskelig å takle for en som har vokst opp i en kultur som setter mennene på en pidestall.», forteller en av informantene i studien.

Hvorfor gjør guttene det dårligere enn jentene?

På spørsmål om hva kvinnene selv tror er årsaken til at døtrene deres presterer bedre enn sønnene, trekker de fram tradisjoner og konservative kjønnsroller.

Det er kvinnene som følger opp barna og skolearbeidet i hjemmet, men når guttene kommer i puberteten, identifiserer de seg mer med mennene i familien. De lytter dermed mindre til mødrenes råd og formaninger.

«Jo eldre guttene blir, desto mer oppmerksomhet får de fra de andre mennene i familien. Dette preger deres holdninger til jenter og kvinner. Mens min datter må være mer hjemme hos meg, kan min sønn være ute med venner så mye han vil.», sier en av kvinnene i studien.

Mens jentene er underlagt større grad av sosial kontroll med krav til lydighet og disiplin, får guttene frihet til å være med venner og velge andre ting å gjøre enn skolearbeid. Dermed har jentene mye mer tid til å fordype seg i skolearbeidet.

Kvinnene forteller at de tror at dette gjør døtrene mer modne, og at de i større grad forstår at skolearbeidet er viktig. Lykkes de i utdanningssystemet, kan det på sikt føre til økt frihet for dem.

«I innvandrermiljøet har de ofte andre verdier, og det å være skoleflink gir liten uttelling. Fysisk styrke kan gi større respekt, og respekt har stor betydning. Å være god i en idrett eller å tilhøre en ungdomsgjeng har betydning for å oppnå respekt. Skole og skolearbeid har liten verdi.», forteller en av kvinnene.

Mer komplekst enn bare kjønnsroller

Amundsen og Lindvig påpeker at det selvsagt er flere årsaker enn konservative kjønnsrollemønstre som medvirker til at gutter med minoritetsbakgrunn ikke lykkes i like stor grad i det norske utdanningssystemet som det jentene gjør.

– Det handler om komplekse og sterke forbindelser mellom forskjellige variabler som kjønn, innvandrerbakgrunn, botid i Norge, politiske, sosioøkonomiske- og kulturelle forhold så vel som skolepolitiske anliggender, sier Inger Kjersti Lindvig.

Av den grunn er ikke studien egnet til å generalisere på et bredt grunnlag, ifølge forskerne, men den målbærer et utvalg mødres bekymring for sine sønners skolegang og deres fremtid i et samfunn der skole og utdanning er blitt en slags inngangsbillett til arbeids- og samfunnsdeltakelse.

Mødrene i studien bekymrer seg for at guttenes frihet til å velge bort skolearbeidet gjør at de taper på lengre sikt, fordi de ikke får samme muligheter til å ta utdanning.

De ønsker at skolen i større grad la vekt på å bevisstgjøre elevene på hvilken betydning det har for dem at de vokser opp i et samfunn med demokrati og likestilling.

Flere av mødrene sier deres sønner blir underytere i skolen på grunn av oppvekst under mer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. De etterlyser samtidig en større bevisstgjøring på hva det innebærer for deres barn i praksis å vokse opp i et samfunn med demokrati og lovhjemlet rett til likestilling, konkluderer forskerne i studien.

– I lys av at livsmestring skal inn i alle fag i den norske skolen, ligger det godt til rette for inkludering også av dette tema, sier Lindvig.

– Det er en fallitterklæring for den felleskulturelle skolen og samfunnet for øvrig at vi ikke klarer å leve opp til opplæringslovens bestemmelse. Den handler om å tilrettelegge for likeverdig og tilpasset undervisning som ivaretar alle elever uavhengig av kjønn, etnisk og kulturell bakgrunn, sier forskeren.

Referanse:

Marie-Lisbet Amundsen og Inger Kjersti Lindvi: Hva mener kvinner med minoritetsbakgrunn kan være årsaken til at deres sønner ikke lykkes like godt som døtrene i utdanningssystemet? Psykologi i kommunen, 2021.

Om studien

  • Studien er basert på dybdeintervju av femten kvinner med minoritetsbakgrunn fra ikke-vestlige land.
  • Kvinnene representerer et mangfold når det gjelder årsak til migrasjon, bosted og botid i Norge, utdanningsbakgrunn og sosioøkonomisk status.
  • Kvinnene er mellom 36 og 49 år.
  • De har bakgrunn fra Pakistan, Iran, Irak, Somalia og Eritrea.
  • Alle har en datter og en sønn som er elever i grunnskolen eller videregående skole.
  • Intervjuene er gjennomført over en periode på to år (2017–2019).

Problemstilling: Hva mener kvinner med minoritetsbakgrunn kan være årsaken til at deres sønner ikke presterer like godt som deres døtre i den norske skolen?

Sentrale funn:

  • Kvinnene bekymrer seg for at konservative kjønnsroller medvirker til at sønnene ikke bruker like mye tid på skolearbeid som døtrene i ungdomsalder, med den konsekvens det kan ha for utdanning og muligheter senere i livet.
  • Siden sønnene i større grad identifiserer seg med mennene i familien, lytter de i mindre grad til sine mødres oppfordring om å ta skolearbeidet på alvor.
  • Informanter viser til at gutter med minoritetsbakgrunn av denne grunn ofte kan bli underytere i utdanningssystemet.
Powered by Labrador CMS