Noen elever klarte seg bedre enn andre da skolene stengte under pandemien.
Noen elever klarte seg bedre enn andre da skolene stengte under pandemien.

Hva lærte nederlandske skoleelever på hjemmeskole? Ingenting, anslår forskere

Tester i matematikk, rettskriving og lesing før og etter skolene ble koronastengt, ble et naturlig eksperiment.

Da koronaviruset begynte å spre seg i Nederland i mars 2020, brukte myndighetene mange av de samme tiltakene som i Norge.

Skolene stengte og elevene fikk digital undervisning. Det varte i åtte uker.

Nå har forskere ved University of Oxford undersøkt hvordan det gikk med læringen til barna.

Resultatene var nedslående for hjemmeundervisning.

Resultater fra nasjonale prøver

I Nederland blir skoleelever testet i matematikk, rettskriving og lesing to ganger i året.

Da pandemien traff, skjønte forskerne i Oxford at disse nasjonale prøvene var en del av et naturlig eksperiment.

Testingen skjer nemlig en gang i januar/februar. Og så en gang til i juni.

Med andre ord hadde forskerne tilgang på testresultater fra før og etter nedstengingen.

Da kunne de rett og slett måle hvor mye elevene hadde lært.

Og ikke minst sammenligne progresjonen deres under pandemien med det som var vanlig under tidligere skoleår.

Tapte 8−10 uker

Forskerne konkluderer med at de nederlandske elevene lærte lite − eller ingenting − under nedstengingen.

Den tapte læringen tilsvarer nemlig 8−10 uker av vårsemesteret, anslår forskerne.

Med andre ord cirka like lenge som nedstengingen varte.

− Konklusjonen man kan trekke er at fjernundervisning ikke er spesielt effektivt, sier Martin Kalberg om studien til SVT. Han er skoleforsker ved Uppsala universitet.

I Nederland har de fleste skoleelever både bredbånd og tilgjengelig datamaskin.

Derfor er resultatene spesielt urovekkende for land med dårligere infrastruktur enn Nederland, skriver forskerne bak den nye studien.

Lavt utdannede foreldre

Men det er verdt å merke seg at de nedslående resultatene gjaldt gjennomsnittet av elevene.

Til sammen brukte forskerne testresultater fra elever ved 15 prosent av alle skolene i Nederland. Elevene var mellom åtte og elleve år og testene var fra årene 2017−2020.

Ikke overraskende var det store forskjeller mellom elever.

Noen barn hadde lært mye, mens andre hadde lært lite.

Men det var spesielt én gruppe som skilte seg ut.

Barna som hadde lavt utdannede foreldre, klarte seg desidert dårligst.

Lignende funn blant norske ungdommer

En norsk spørreundersøkelse blant ungdommer mellom 13−19 viser noe av det samme mønsteret.

– Jevnt over kommer ungdom med norskfødte foreldre og med høy sosioøkonomisk status best ut i undersøkelsen, sa forsker Anders Bakken i denne saken fra OsloMet – storbyuniversitetet.

Det var altså ikke tilfeldig hvem som lærte noe på hjemmeskole.

Ungdom med innvandrerbakgrunn og med lav sosioøkonomisk status manglet også oftere ting som internettilgang eller et stille sted å jobbe.

Tester sier ikke alt

Forskerne påpeker at de nasjonale prøvene ikke er et absolutt mål på hvilken kunnskap barna har.

Men siden de kan sammenligne med tidligere år og tar hensyn til flere andre faktorer i analysene, mener de at resultatene er gyldige.

De gjør også et alternativt anslag i studien, som gir et litt annet bilde.

Denne måten å regne på viser at elevene kanskje lærte noe under hjemmeskole. Men at progresjonen bare var 50 prosent av det den pleier å være.

Referanse:

Per Engzell med flere: Learning loss due to school closures during the COVID-19 pandemic, PNAS 2021, https://doi.org/10.1073/pnas.2022376118.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS