(Illustrasjonsfoto: Gabriela Insuratelu, Shutterstock, NTB scanpix)
(Illustrasjonsfoto: Gabriela Insuratelu, Shutterstock, NTB scanpix)

Barns babling kan avsløre lesevansker

En analyse av spebarns babling kan gi viktige signaler om deres senere evne til å kjenne igjen bokstaver og dermed gi viktige ledetråder om mulige senere lesevansker, viser ny forskning.

Published

Et tidlig mål for barns leseferdigheter har vært deres evne til å gjenkjenne bokstaver. Barn som har problemer med å kjenne igjen bokstaver i førskolealder vil ifølge forskerne bak en ny studie hyppigere utvikle lese og skrivevansker.

Den nye forskningen er gjort av førsteamanuensis Kelly Farquharson ved Florida State University in Tallahassee og hennes kolleger.

Farquharson og hennes medarbeidere gjennomførte en langtidsstudie av ni barn som ble fulgt opp med språklige tester fra de var ni måneder gamle til deres 30. levemåned. Hver tredje måned i denne perioden ble barna undersøkt og det ble gjort opptak av barnas kommunikasjon.

Forskerne var spesielt interesserte i barnas babling og deres bruk av vokaler og konsonanter og hvilket forhold det var mellom disse.

Ved å beregne en vokal-konsonantratio fikk de en måleindikator som fortalte noe om hvor komplekst språk barna hadde. Konsonant-vokalratio er et mål for fonetisk kompleksitet i tale.

Undersøkt igjen som seksåringer

Da barna var seks år gamle, ble de oppsøkt på nytt og forskerne undersøkte hvor gode de var til å kjenne igjen bokstaver. Resultatene viste at det var en sterk sammenheng mellom bokstaver som barna kjente igjen og deres konsonant-vokalratio på småbarnstadiet. Hver ekstra bokstav barnet kjente igjen samsvarte med en forhøyet vokal-konsonantratio på bablestadiet.

– Tidlig taleproduksjon var forskjellig for barn med et høyt nivå av bokstavgjenkjenning i forhold til barn med et lavt nivå av bokstavgjenkjenning, fastslår forskerne i den vitenskapelige artikkelen, som har blitt publisert i tidsskriftet Plos One i oktober i år.

– Selv om det er nødvendig med mer arbeid for å utforske disse relasjonene hos barn med ulike ferdighetsnivåer, er det robuste kliniske implikasjoner fra denne studien, skriver forskerne

Selv om utvalget på ni barn var lite og ingen av barna viste tegn på unormal utvikling eller lese og skrivevansker, mener forskerne likevel at studien er betydningsfull og viser at det er en klar sammenheng mellom tidlig språkutvikling og senere lese- og skriveferdigheter.

Hvis de nye resultatene kan bekreftes av annen forskning, kan forskere ha fått nye muligheter til å oppdage forvarsler om senere lese- og skrivevansker på et svært tidlig stadium og det kan være mulig å iverksette passende tiltak for disse barna allerede i barnehagen.

Ødeleggende for selvtillit og læring

Generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem, forteller at det i dag ikke er mulig å stille diagnosen dysleksi før på andre trinn i barneskolen.

– Det er omtrent da barn knekker lesekoden, og det er også da en kan begynne å teste delferdigheter i lesing for å slå fast om leseutfordringene er forbigående eller av en mer varig type, forteller hun.

Risiko for å utvikle dysleksi og relevante språklige ferdigheter, kan derimot testes langt tidligere. Solem forteller at vi her i Norge har en test som heter RI-5 som er en slags «risiko-indikator» for dysleksi i tillegg til en rekke verktøy som ser på språklig bevissthet og andre språklige ferdigheter.

– Selv om det finnes mange verktøy er det vår erfaring at svært mange ikke fanges opp, og at mange fagpersoner venter i det lengste for å se om utfordringene går over av seg selv, sier hun.

– Jo tidligere en kan oppdage lesevansker eller språkvansker, jo bedre er det, men i dag er det dessverre sånn at veldig mange går gjennom store deler av skoleløpet før de blir fanget opp, enkelte ikke før i videregående skole.

Dette mener hun både er ødeleggende for selvbildet og for læringsutbyttet.

– I dag har vi mange måter å hjelpe personer med dysleksi på. Både ved å gi en så god lese- og skriveopplæring som mulig, men også gjennom tilrettelegging med for eksempel hjelpemidler eller lydbøker, forteller hun.

– Når en elev med dysleksi ikke får hjelp begynner de å falle bakpå også i andre fag som ikke er språkfag. Det er helt unødvendig, og kunne vært unngått hvis de var fanget opp tidligere.

Referanse:

Kelly Farquharson m.fl: A longitudinal study of infants’ early speech production and later letter identification, Plos One, oktober 2018