Ved diabetes type 1 slutter bukspyttkjertelen gradvis å produsere det livsviktige hormonet insulin. Hormonet regulerer kroppens blodsukkernivå. Dette trenger du for å omsette sukker til energi i kroppen.

Når produksjonen av insulin blir for lav, blir du helt avhengig av å tilføre insulin til kroppen selv, resten av livet.

Det er cirka 28.000 personer med diabetes type 1 i Norge i dag. Cirka 3.500 av disse er barn og unge.

Antivirusmedisin reduserer tap av insulin 

Forskere har nå vist at det er mulig å redusere noe av tapet av insulinproduksjonen i kroppen. Dette har de funnet ut ved å gi antivirus-medisiner til barn og unge med nyoppdaget diabetes type 1.

– Funnet viser at virus bidrar til å utløse diabetes type 1 hos barn, forteller Knut Dahl-Jørgensen. 

Han er overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor emeritus ved Universitetet i Oslo (UiO). Det er han som har ledet arbeidet med studien.

– Dette betyr at det kan være mulig å behandle og bremse diabetes type 1 med medisiner mot virus. Kanskje etter hvert også å forebygge sykdommen, sier han.

Et helt ny måte å kunne behandle diabetes type 1

– Dette er et helt nytt behandlingskonsept for diabetes type 1. Dette er det ingen i verden som har vist før oss. Det er veldig spennende, sier overlege Lars Krogvold ved OUS.

Studien er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine.

Enteroviruset i bukspyttkjertelen

Forskerne har tidligere vist at det er en mulig sammenheng mellom diabetes type 1 og virus.

De oppdaget at pasienter med diabetes type 1 hadde en kronisk virusinfeksjon i bukspyttkjertelen. Det er som nevnt i bukspyttkjertelen at insulin produseres.

– Vi har tidligere vist at det er en bestemt gruppe virus kalt enterovirus hos pasienter som nylig var diagnostisert med diabetes 1. Vi fant enterovirus i bukspyttkjertelen hos alle pasientene vi undersøkte, forteller Dahl-Jørgensen.

Enterovirus er svært vanlige virus. Det kan gi oss både luftveisinfeksjoner og omgangssyke.

Cellene som produserer insulin, dør

Men enterovirus hører ikke vanligvis hjemme i bukspyttkjertelen. Hvordan havner de i bukspyttkjertelen og hvordan kan de forårsake diabetes 1?

Forskerne tror at noen personer er mer sårbare for infeksjoner med enterovirus enn andre. De har de siste ti årene studert vevsprøver fra bukspyttkjertelen i internasjonale laboratorier.

– Vi har beskrevet en kjede av forskjellige mekanismer som vi mener er utløst av virusinfeksjonen, og som ødelegger cellene, forklarer Dahl-Jørgensen og fortsetter:

– Enteroviruset lager en saktegående, kronisk infeksjon i bukspyttkjertelen. Immunforsvaret reagerer med å angripe cellene for å ta viruset. Da dør cellene som sørger for det livsviktige hormonet insulin, sier han.

Pasienter fikk enten antivirusmedisiner eller placebo

Forskerne ville undersøke sammenhengen mellom enterovirus og diabetes 1 nærmere. De ønsket å se hvilken effekt behandling med medisiner mot virus ville ha på produksjonen av insulin hos barn og unge med nyoppstått diabetes type 1.

De gjorde en studie hvor 96 barn i alderen 6–16 år med nyoppdaget diabetes 1 tilfeldig ble delt opp i to like store grupper.

Den ene gruppen fikk behandling med to antivirusmedisiner, pleconaril og ribavirin, i et halvt år. Den andre gruppen fikk placebo. Det vil si en behandling uten noe aktivt innhold. 

Pasientene startet med behandlingen rett etter at de hadde fått diagnosen.

Så sammenlignet forskerne de to gruppene.

Høyere nivå av insulin hos pasientene som fikk medisin

Etter ett år testet forskerne hvor mye insulin pasientene produserte.

– Nivået av egenprodusert insulin i kroppen viste seg å være høyere i gruppen som hadde fått antivirusmedisinene enn i gruppen som hadde fått placebo, sier Dahl-Jørgensen.

Det betyr at behandlingen bremser utviklingen av sykdommen.

Hvorfor er det viktig å bevare insulinproduksjonen?

Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom som det ikke finnes noen kur mot. Den er krevende både for pasienter og for behandlere.

Sykdommen kan føre til komplikasjoner på sikt. Det kan gi blindhet, amputasjoner, nyresvikt og hjerteinfarkt. Unge som får diabetes type 1, har også ti år kortere forventet levetid.

– Hvis vi klarer å stoppe viruset før det ødelegger alle cellene som produserer insulin, vil det være veldig viktig, sier professoren.

– Da vil pasientene få en mye lettere sykdom å leve med. De vil få et jevnere og lavere blodsukker og kanskje også få færre alvorlige komplikasjoner på sikt, legger han til.

Forskerne håper å kunne forebygge diabetes type 1

Forskerne ønsker nå å teste ut om antivirusmedisin kan virke enda bedre om de kombineres med medisiner som hemmer betennelsen og styrker de cellene som produserer insulin.

– Flere studier er nødvendig for å bekrefte disse resultatene og optimalisere behandlingen. Vi har også stor tro på at en kombinasjonsbehandling med ulike medikamenter vil ha enda større effekt, sier Lars Krogvold.

– På sikt er målet å bidra til å stoppe diabetes type 1, legger han til.

Håper på en vaksine

I tillegg vil de gå videre med forskningen og teste om antivirusmedisin også kan virke på et tidligere stadium i sykdomsprosessen. Kanskje kan det forebygge at folk med prediabetes får sykdommen?

– Prediabetes er uten symptomer, men kan oppdages ved å måle spesielle antistoffer i blodet, forklarer Krogvold.

På sikt håper forskerne det vil være mulig å vaksinere barn mot diabetes type 1.

Samarbeidspartnerne deres i Finland har nå utviklet en proteinbasert vaksine mot enterovirus. Denne vaksinen skal nå prøves ut for å se om den kan forebygge diabetes type 1.

Den vitenskapelige artikkelen fra studien publiseres i tidsskriftet Nature 4. oktober. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER