«Flink pike» er mer en figur enn en virkelig jente, mener forskerne som er intervjuet i denne saken. (Foto: Ollyy, Shutterstock, NTB scanpix)
«Flink pike» er mer en figur enn en virkelig jente, mener forskerne som er intervjuet i denne saken. (Foto: Ollyy, Shutterstock, NTB scanpix)

– Slutt å bruk begrepet flink pike

Jenter som presterer høyt, har ambisjoner og får psykiske problemer, kategoriseres gjerne som for flinke. Men flink pike-syndromet er verken en klinisk diagnose eller et etablert fagbegrep. Hva er greia med de flinke pikene?

Published

«Norske jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men aldri har de slitt mer med prestasjonspress, stress og psykiske plager.»

Slik introduserer TV2 dokumentarserien Sykt perfekt på sine nettsider.

Flink pike-figuren er for lengst gått inn i dagligtalen.

Men hvor kommer begrepet egentlig fra?

– Det vet jeg ikke, men det er også brukt i utlandet, sier Harriet Bjerrum Nielsen, skoleforsker og professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. 

Hun mener at en gjetning kan være at det kom i bruk i Norge omtrent samtidig med at jentene ble flertallet av dem som fullførte videregående skole og tok høyere utdanning, det vil si omkring 1990.

Professoren viser til at selvhjelpsboken Too good for her own good: Searching for self and intimacy in important relationships av Claudia Bepko og Jo Ann Krestan ble oversatt til norsk i 1993, under tittelen Flink pike: Så god at du ikke har godt av det? Dette ser ut til å være en av de første gangene at flink pike-figuren brukes.

Ikke alle skoleflinke jenter er perfeksjonistiske

Senere kommer det flere bøker, og i 2014 ble Solveig Melkeraaen prisbelønt for dokumentarfilmen Flink pike, om sitt eget sammenbrudd og påfølgende innleggelse på akuttpsykiatrisk.

Googlesøk på begrepene «Flink pike-syndromet» og «Flink pike» gir i underkant av 120 000 søkeresultater.

– Det er riktig at jenter klarer seg godt i utdanningssystemet. Det som ikke er riktig, er at de gjør dette fordi de nødvendigvis lider av et flink pike-syndrom, sier Bjerrum Nielsen.

Hun mener det er en gruppe jenter som presser seg selv for hardt, men at det ikke er snakk om alle jenter, og heller ikke alle jenter som gjør det bra.

– Perfekthetskrav kommer fra kulturen

Bjerrum Nielsen sier at det absolutt finnes jenter som har altfor harde krav til seg selv om å være perfekte i alt. De vil være perfekte på skolen og når det kommer til utseende, slankhet og popularitet. 

Men selv om vi kaller disse jentene for perfeksjonistiske, så må vi ikke gå derfra til å tro at alle jenter som er flinke på skolen, er det bare fordi de er perfeksjonistiske, ifølge forskeren.

– Det er også viktig å ikke gjøre dette til en frittsvevende individuell diagnose. Perfekthetskrav kommer fra den kultur vi lever i, mener Bjerrum Nielsen.

– Det ser ut til at noen jenter føler de må leve opp til disse perfekhetskravene, ellers er de ikke gode nok.

Hun foreslår å heller omtale de overdrevent perfeksjonistiske jentene som «den gruppe av jenter som er presset av perfeksjonismekrav».

– Egentlig er det et uttrykk for at jenter ofte opplever at de må være noe ekstra for å få anerkjennelse. Det er ingen selvfølge at de kan være bra.

De ambisiøse jentene sliter ikke mest

Ungdata-rapporten som ble publisert i 2014 viste at unge mellom 13 og 16 er mer lovlydige, ruser seg mindre og har et bedre forhold til foreldrene sine enn det tidligere ungdomsgenerasjoner har hatt.

Også i den nyeste Ungdata-rapporten, der forskerne har valgt å fokusere særskilt på ungdoms psykiske helse, omtales dagens unge som en veltilpasset, aktiv og en hjemmekjær ungdomsgenerasjon.

Harriet Bjerrum Nielsen mener statistiske kjønnsforskjeller ikke nødvendigvis skyldes biologiske forskjeller. (Foto: Linda Bournane Engelberth)
Harriet Bjerrum Nielsen mener statistiske kjønnsforskjeller ikke nødvendigvis skyldes biologiske forskjeller. (Foto: Linda Bournane Engelberth)

Rapporten viser likevel at det er systematiske kjønnsforskjeller i ungdomshelse. Gutter er gjennomgående mer fornøyde med helsa si enn jentene og opplever færre helseplager i hverdagen. Rapporten viser en økning i antall jenter som sliter med depressive plager over tid og nedgang i depressive plager hos gutter.

Stikk i strid med ideen om flink pike-syndromet viser rapporten at det ikke er de mest ambisiøse og veltilpassede jentene som sliter mest.

Ungdommene som sliter mest med psykiske helseplager, skulker i større grad skolen, begår kriminalitet og ruser seg enn det de andre unge gjør.

Mindreverdige prestasjoner

Bjerrum Nielsen er ikke i tvil:                                                         

– Vi bør definitivt slutte å bruke begrepet flink pike.

Det at denne måten å forstå og måle jenter på er så utbredt, gjør nemlig at det hefter noe mindreverdig ved jenters prestasjoner, ifølge professoren.

– Flink pike-figuren gjør nærmest jenters prestasjoner til et uttrykk for en sykdom. Det må være en veldig tvetydig melding å få som neppe bidrar til å øke selvtilliten og stoltheten over å gjøre det bra hos dagens unge jenter, sier Bjerrum Nielsen.

Samtidig er det ikke noe alternativ for unge jenter å la være å prestere godt.

– Det blir en slags catch 22, hvor du skal være flink for å klare deg i dagens konkurransesamfunn. Samtidig er det også slik at hvis du er flink, så lider du sikkert av et flink-pike-syndrom.

Hvorfor blir ikke menn psykologer lenger?

Selv om det fortsatt er flest menn i maktposisjonene, har flere av profesjonsutdanningene, som medisin, psykologi og odontologi, i dag et klart flertall av kvinnelige studenter.

Andelen mannlige studenter på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), har ligget mellom 20 og 30 prosent de siste årene.

Psykologiprofessor Agnes Andenæs har intervjuet mannlige og kvinnelige psykologistudenter om hvorfor de startet på profesjonsstudiet. (Foto: Tron Trondal, UiO)
Psykologiprofessor Agnes Andenæs har intervjuet mannlige og kvinnelige psykologistudenter om hvorfor de startet på profesjonsstudiet. (Foto: Tron Trondal, UiO)

Professor Agnes Andenæs ved Psykologisk Institutt på UiO, har utført fokusgruppeintervjuer med psykologistudenter om hva som ligger bak valget om å begynne å studere psykologi. 

– Vi var særlig nysgjerrige på de mannlige studentenes vei inn i studiet. Det å velge profesjonsstudiet i psykologi er i ferd med å bli et utradisjonelt valg for unge menn, forteller Andenæs.

Noen av studentene bestemte seg tidlig, men de fleste hadde brukt tre til fire år på å komme fram til at det var psykolog de skulle bli.

– Det var ingen som direkte trakk inn hva som passer for kvinner og menn når de fortalte om sin vei. Men vi ble etter hvert oppmerksomme på at en kjønnet figur, nemlig «flink pike», spilte en rolle i mange fortellinger.

Andenæs kaller «flink pike» i fortellinger til de hun intervjuet for en «figur» fordi det ikke handlet om noen bestemte kvinnelige personer.

Å koble flinkhet til kjønn, slik flink pike-figuren gjør, kan være med på å gjøre det uakseptabelt eller ukult for gutter å vise at de jobber og derfor greier seg bra på skolen.

Dette kan i sin tur føre til at færre gutter har gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi.

Late gutter, flittige jenter

De mannlige psykologistudentene snakket om medelever fra skoletida på måter som Andenæs kjenner igjen fra beskrivelser fra blant annet engelske forskere.

De mener at utdanningssystemet fremdeles baserer seg på en forståelse av gutter som naturlig geniale, men late, og jenter som kjedelige, men flittige.

– Det spørs om ikke dette er en forestilling som gjennomsyrer hele vår kultur, sier Andenæs.

– Det er nok viktig for de mannlige profesjonsstudentene å fortelle noe annet enn «jeg fulgte godt med og gjorde lekser, og gjorde det bra på skolen», sier hun.

Også i intervjuet med de kvinnelige psykologistudentene dukket flink pike-figuren opp.

– Det lot til å være viktig å framstille seg selv posisjonert i trygg avstand fra denne figuren. Hvem liker vel å bli oppfattet som et typisk medlem av en kjedelig kategori?

Flink pike-figuren kan altså virke begrensende på både mannlige og kvinnelige studenter, ifølge Andenæs, og er derfor vel verdt å utforske nærmere.

– Den begrenser menn og kvinner på litt forskjellige måter, fordi vurderingene i vår kultur av hva som skal til for å framstå som legitim og vellykket er kjønnspreget, sier Andenæs.

Flink pike skadelig for jentene

Harriet Bjerrum Nielsen er mest opptatt av hvordan flink pike-figuren skader jentene.

– Det er ingen som ville komme på den absurde tanke at en flink gutt skulle lide av et «flink gutt syndrom». Det blir kun et syndrom når flinkheten bæres av en jentekropp. Gutter som er flinke, kan riktignok bli kalt nerder, men det er en kategorisering som kommer fra jevnaldrende i skolegården, og ikke fra alvorstunge voksne kommentatorer i alle landets aviser, sier hun.

Hun mener i stedet at vi kan tolke flink pike-figurens gjennomslag i offentligheten på en annen måte.

– Den kan tolkes som et komprimert uttrykk for den angst det vekker, kanskje ubevisst, at kvinner får for mye makt og innflytelse i samfunnet.