Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Behandling eller forebygging som gir mindre depresjon, kan trolig motvirke varige symptomer og tilbakefall.
Behandling eller forebygging som gir mindre depresjon, kan trolig motvirke varige symptomer og tilbakefall.

Forebygging og tidlig behandling av deprimerte barn kan ha god virkning mot tilbakefall

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene blant ungdom, og den kommer ofte tilbake. Men bedring varer.

Hvis et barn eller ungdom har hatt en depresjon, hvor stor er risikoen for å bli deprimert igjen senere?

Det har forsker Ida Sund Morken og kolleger ved Institutt for psykologi på NTNU har undersøkt.

– Depresjon regnes som en vedvarende eller tilbakevendende tilstand. Men forskningen gir få svar på hva som er årsaken til at barn og unge fortsetter å være deprimerte over tid eller får tilbakefall, sier hun.

En mulig forklaring kan være det som kalles arr-hypotesen. Den går ut på at depresjonen i seg selv har konsekvenser, som for eksempel at man trekker seg tilbake fra sosiale treff. Det gjør at depresjonen fortsetter.

Depresjon kan også sette spor som gjør deg mer sårbar for ny depresjon.

Morken og medarbeidere har brukt data fra studien Tidlig trygg i Trondheim, der omkring ett tusen barn og deres foreldre følges opp annethvert år, blant annet med intervjuer.

Barna var fire år da kartleggingen av depresjonssymptomer startet, og de ble fulgt frem til de var 14 år.

Depresjonens stabilitet

Den eksisterende forskningen som viser at depresjonen fortsetter eller gjentar seg, er stort sett gjort på ungdom som følges inn i voksenlivet.

Morken forteller at det er langt mindre kunnskap om hvordan dette arter seg fra barnehagealder og inn i ungdomstiden.

I tillegg har tidligere studier i hovedsak undersøkt om depresjonsnivåene er høye eller lave innenfor samme aldersgruppe.

– I forebygging og behandling er det viktigere å vite hvordan det går med den enkeltes depresjon. Altså hvilken risiko har barnet for å fortsette å være like deprimert som det er nå, sier Ida Sund Morken.

Risikoen større enn antatt

Hun og kollegene har derfor undersøkt om små barn med et høyt depresjonsnivå fortsetter å ha et høyt nivå i ungdomsårene, både sammenlignet med jevnaldrende og med sitt eget tidligere depresjonsnivå.

– Vi fant at depresjon er mest vanlig hos ungdom, men at det også forekommer i førskolealder. Barn som skårer høyt på et tidlig tidspunkt, fortsetter å ha et høyt nivå, sier Morken.

Sammenlignet med jevnaldrende blir imidlertid bildet annerledes. Variasjonen er større.

Grunnlag for håp

Morken undersøkte også hvilken effekt depresjon kan ha på senere depresjon.

– Vårt viktigste funn er at både bedring og forverring fortsetter på et senere tidspunkt. En tidlig forverring gjør det mer sannsynlig at vanskene øker enda mer senere. Dette er i tråd med arr-hypotesen.

– Det virker som at symptomer på depresjon, også i førskole- og tidlig skolealder, øker sårbarheten for, eller har effekt på, senere depresjon, forklarer Morken.

Tidlig forebygging og behandling er nøkkelen

Forskeren mener funnet gir grunn til optimisme.

– Det gledelige er at forebygging eller behandling som fører til bedring, trolig kan motvirke vedvarende symptomer eller tilbakefall. Jeg mener det er et sterkt argument for å bruke ressurser på tidlig forebygging og behandling, ikke bare i den sårbare ungdomsperioden, men også ned i barnehage- og barneskolealder, sier Ida Sund Morken.

Tidligere forskning har vist at ulike behandlingsmetoder kan gi gode resultater, avhengig av det enkelte barnet og dets omgivelser.

Referanse:

Ida Sund Morken mfl.: Depression from preschool to adolescence – five faces of stability. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 2020. (Sammendrag) oi.org/10.1111/jcpp.13362

Powered by Labrador CMS