Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Leseferdighetene blant norske femteklassinger har gått ned.
(Foto: Johnny McClung / Unsplash)
En av fem norske 10-åringer har svake leseprestasjoner
Det er en betydelig nedgang i norske tiåringers lesing. Av 65 land er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede.
Leseferdighetene blant norske femteklassinger har gått ned. Det
viser resultatene fra den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021. Den undersøker leseferdighetene til tiåringer over hele verden.
Med 539 poeng i snitt ligger norske elever fortsatt godt over det internasjonale gjennomsnittet, som er på 503 poeng.
Men tilbakegangen er tydelig fra forrige PIRLS-runde i 2016. Da oppnådde norske elever 559 poeng. Denne forskjellen på 20 poeng tilsvarer et halvt skoleår.
Særlig bekymring for de svakeste
– Det er særlig bekymringsfullt at
andelen svake lesere har økt så betraktelig i Norge, sier professor Åse Kari H.
Wagner ved Lesesenteret, UiS. Hun er prosjektleder for PIRLS 2021.
Hun sikter til at 19 prosent av de norske
5.-klassingene presterer på laveste mestringsnivå eller under.
– Disse elevene vil ha problemer
med å lese en alderstilpasset tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet.
Det er også oppsiktsvekkende at det i 2021 er færre elever som presterer på
høyt og avansert mestringsnivå enn i 2016. Da var 58 prosent av elevene på høyeste
mestringsnivå. Nå gjelder dette 48 prosent.
Elevene har lavere interesse
for lesing enn før
PIRLS 2021 viser også at interessen for lesing har falt
dramatisk blant norske elever. Færre leser på fritida enn før.
– Av alle de 65 landene som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest
leseglede. Også elevenes foresatte leser mindre i fritiden og
rapporterer noe lavere leseglede sammenlignet med PIRLS 2016, sier Wagner.
Hun mener det må et krafttak til for å snu trenden.
– Selv om disse resultatene ikke er som vi skulle ønske oss, så vet vi at vi
kan snu trenden. Det har vi gjort før gjennom målrettede satsinger på lesing i
skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta
lett på. Det må foregå kontinuerlig.
I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2006 frem til det nå altså snudde i 2021. Både politikere, skoleledere, lærere og
foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.
Kjønnsforskjellene
er mindre
Jenter leser fortsatt bedre enn gutter på
5. trinn, men forskjellen mellom kjønnene er noe mindre enn i 2016. I Norge var
poengforskjellen mellom kjønnene 22 poeng i jentenes favør i 2016, mot 16 poeng
i 2021.
Norske elevers prestasjoner har mindre
sammenheng med hvilken skole de går på i Norge enn i andre land. Det er altså
lite variasjon mellom norske skoler.
Det er en større andel
minoritetsspråklige elever i norsk skole i 2021 enn det var i 2016. Allikevel har
ikke prestasjonsforskjellene mellom gruppene økt.
Det er imidlertid en klar
sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status og elevenes leseprestasjoner
i Norge. Forskjellen mellom minoritetsspråklige elever og majoritetsspråklige
elever er på 70 poeng i PIRLS 2021. 40 poeng utgjør omtrent ett skoleår.
Referanse:
Åse Kari H. Wagner mfl.: Norske tiåringers leseforståelse. PIRLS 2021 – Kortrapport. Lesesenteret, 2023.
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Click to add text
