Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Forskning viser at den digitale enheten i seg selv, og funksjoner som ikke direkte støtter innholdet i fortellingen, forstyrrer barns forståelse av historien.
(Foto: Colourbox)
Digitale bildebøker kan skade barns evne til å forstå historien de leser
Med mindre bøkene har den rette utformingen.
Barn i alderen ett til åtte år hadde mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leste den som digital utgave. Det viser en omfattende gjennomgang av tidligere forskning på feltet.
Men, når digitale bildebøker inneholder elementer som støtter og forsterker historiens innhold, så fungerer de bedre enn papirutgaven, ifølge den nye studien.
Tre forskere fra Universitetet i Stavanger, Natalia Kucirkova, May Irene Furenes og Adriana G. Bus har analyserte resultatene fra 39 studier. Og resultatene fra denne analysen er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Review of Educational Research.
– Den brede tilgjengeligheten av digitale lesealternativer og den rike tradisjonen for trykte barnebøker stiller spørsmål ved hvilket leseformat som egner seg bedre for unge leseres forståelse, sier Natalie Kucirkova, som er professor i barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger og The Open University i Storbritannia.
Den digitale plattformen forstyrrer
De 39 studiene omfattet totalt 1812 barn i alderen ett til åtte år. I analysen sammenlignet forskerne barns forståelse av historier og læring av ordforråd når de leser en bok på papir versus på skjerm.
Hovedtyngden av studiene ble utført mellom 2010 og 2019, og de aller fleste av disse er gjennomført de siste fire årene.
Forskerne fant også dette: Papirutgaven kan være bedre enn den digitale. Det gjelder når de trykte og digitale versjonene av en bok praktisk talt er like og kun skilles ved at den digitale utgaven har lesestemme eller uthevet skrift som tilleggsfunksjoner.
Det ble også tydelig at den digitale enheten i seg selv, og funksjoner som ikke direkte støtter innholdet i fortellingen, forstyrrer forståelsen av innholdet.
Tilleggsfunksjoner kan løfte digitale bøker
Derimot: Når de digitale bøkene hadde tilleggsfunksjoner utformet for å øke barns mulighet til å skape mening av fortellingen, oppveide digitale bøker ikke bare de negative effektene av den digitale enheten, de fungerte bedre enn trykte bøker.
– Våre overordnede funn kan gjenspeile den gjennomgående ganske lave kvaliteten på de digitale bøkene som er tilgjengelig for små barn, sier Kucirkova.
Hun mener at mange digitaliserte versjoner av bildebøker er dårligere enn den originale, trykte versjonen.
Mangler støtte for de voksne
Med noen få unntak inkluderte ikke de kommersielt publiserte digitale bøkene i studiene støtte og veiledning til voksne. Slik støtte kan dreie seg om teknikker og råd for å lede barnets oppmerksomhet mot hovedhistorien, holde fokus, fortellerteknikk.
– Hvis vi ønsker å støtte alle barn, må vi forstå effekten av digitale bøker og gjøre dem av høyere kvalitet, mener Kucirkova.
Digitale bøker er rimeligere å anskaffe seg enn trykte bøker og dermed lettere tilgjengelig for et bredt publikum, uansett økonomi. Muligheten for interaktivitet gjør at de digitale bøkene kan tilpasses barns nivå gjennom responsive funksjoner.
Viktig å stille krav til produsenter
Forskerne ser også at barn ikke får samme utbytte av digitale bøker. Deres analyser viser at barn med dårligere sosioøkonomisk bakgrunn har høyere sannsynlighet for å bli distrahert bort fra historieinnhold i digitale bøker på grunn av de interaktive funksjonene og den digitale flaten i seg selv.
Dette skjer av grunner som forskerne mener må avklares med ytterligere undersøkelser.
– Som et resultat, opplever disse barna større vansker med å forstå digitale bildebøker, sier Bus, som er professor II ved Universitetet i Stavanger.
Natalia Kucirkova mener at produsenter av digitale bøker til barn må være forsiktige med funksjonene de tar inn. Og at barnehagelærere og foreldre må på sin side være nøye med hvilke digitale bøker små barn leser.
Hun mener det er viktig å fremme produksjonen av prototyper på en rekke språk som holder høy kvalitet.
Forskeren framholder at man gjennom å gjøre dette kan gi incentiver til forlag, forfattere, designere og illustratører, og dermed heve snittet av kvaliteten på digitale bildebøker som tilbys barn.
Kan fremme utvikling av vokabular
Forskerne fant at digitale bøker kan være mer effektive enn trykte bøker for å forbedre barns vokabular dersom de digitale bøkene bruker en ordbok som definerer sjeldent brukte ord og uttrykk.
Imidlertid kan en digital ordbok være til hinder for barns evne til å forstå historien de leser. Et for sterkt fokus på ordbetydninger kan distrahere. Da mister barna oppmerksomheten på selve fortellingen.
Kucirkova mener funnet er et ytterligere bevis på at digitale bokdesignere må være forsiktige med små og populære tillegg. Disse kan være nyttige for læring av vokabular, men et hinder for leseopplevelsen.
Referanse:
May Irene Furenes mfl.: A Comparison of Children’s Reading on Paper Versus Screen: A Meta-Analysis. Review of Educational Research, 2021.
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
