På ti år har fruktbarhetstallet falt dramatisk uten at noen egentlig forstår hvorfor.
(Illustrasjonsbilde: Motortion Films / Shutterstock / NTB)
Skal staten bestemme hvor mange barn vi skal få?
PODCAST: Den offentlige samtalen har endret seg. For ti år siden fikk hver norske kvinne i gjennomsnitt nesten to barn. Nå er tallet 1,56 og staten ønsker å påvirke oss til å få flere barn.
Guro Korsnes Kristensen er professor i sosialantropologi og har forsket på hvordan politikere endrer måten de snakker om fruktbarhet på. I podcasten Barnløs på godt og vondt forteller hun at det å få barn er sosialt og kulturelt betinget og dermed også påvirkelig.
- Det er vanlig at myndigheter i ulike land forsøker å påvirke befolkningens reproduktive adferd. I Norge regulerer vi ikke reproduksjonen direkte men mer indirekte ved økende reproduksjonsstøtte, permisjonsordninger og velferdsordninger for familier, forteller Kristensen.
Mørke skyer over den offentlige samtalen
På ti år har fruktbarhetstallet falt dramatisk uten at noen egentlig forstår hvorfor. Økende alder på førstegangsfødende kan imidlertid forklare noe av nedgangen.
- For ti år siden var den offentlige samtalen positiv. Hurra, vi får mange barn! Dette var et uttrykk for at den norske velferdsstaten fungerte godt og viste at vi var likestilt, befolkningen var fornøyd og hadde det bra. Reproduksjonstallet ble tatt til inntekt for at kjønnslikestillingen var god, forklarer Kristensen.
Men den offentlige samtalen har endret seg. Nå er det ingen som sier at vi er blitt mindre kjønnslikestilte. Nå tegnes det et dystrere bilde med et fokus på å oppfordre befolkningen til å få barn.
- Hadde vi visst helt klart hvorfor vi faktisk får barn hadde det vært lettere å rette politikken inn mot det. Staten kan forsøke å regulere så mye den vil men det er til syvende og sist enkeltmenneske som bestemmer om de vil ha barn eller ikke, sier Kristensen.
