Stordrikkerne blir færre når det totale alkoholkonsumet går ned blant ungdom. - Det betyr at det kan være hensiktsmessig å rette forebyggende tiltak mot alle ungdommer, ikke bare mot dem som drikker mest, sier Geir Scott Brunborg, forsker i Sirus.  (Foto: Scanpix, Kyrre Lien)
Stordrikkerne blir færre når det totale alkoholkonsumet går ned blant ungdom. - Det betyr at det kan være hensiktsmessig å rette forebyggende tiltak mot alle ungdommer, ikke bare mot dem som drikker mest, sier Geir Scott Brunborg, forsker i Sirus. (Foto: Scanpix, Kyrre Lien)

Færre stordrikkere blant unge

I en ny studie har alkoholforskere undersøkt hva som skjer med antallet stordrikkende ungdommer når snittforbruket blant norsk ungdom endrer seg.  

Publisert

Forskere ved Sirus har studert alkoholforbruket til norske 16-åringer i perioden 1995 til 2011.

Studien viser at mellom 1995 og 2003 økte alkoholforbruket. I samme periode vokste andelen stordrikkere. Fra 2003 til 2011 falt snittforbruket igjen og andelen stordrikkere gikk ned.

– Vi fant altså at en endring i det gjennomsnittlige forbruket blant dem som drakk var sterkt forbundet med en endring i andelen som var stordrikkere, sier Geir Scott Brunborg, forsker ved Sirus.

Ungdommene endrer alkoholkonsumet kollektivt

Et av de viktigste funnene var at endringer i det gjennomsnittlige forbruket ble reflektert i de ulike drikketypene, ikke bare de med høyt alkoholforbruk, men også gruppene med lavt og middels alkoholforbruk.

– Endringer i antall stordrikkere synes å være del av kollektive endringer, representert ved det gjennomsnittlige forbruket. Slike kollektive endringer har forskere tidligere funnet hos den voksne befolkningen, sier Brunborg.

Forebygging bør skje blant alle

Han mener funnene indikerer at forebyggende tiltak bør rettes mot alle ungdommer, ikke bare mot dem som drikker mest. 

- Hvis vi får til en reduksjon i snittforbruket, vil vi også oppnå reduksjon i andelen som drikker mye, sier Brunborg.

Studien bygger på tall fra den såkalte ESPAD-undersøkelsen (European School Survey Project Alcohol and Other Drugs). Dette er en spørreundersøkelse blant 15-16 år gamle skoleelever, som har vært gjennomført hvert fjerde år siden 1995.

Fordi drikking er sosialt

Brunborg forteller at studien bidrar til en sparsom forskningslitteratur. 

Det er få studier som har testet teorien om den kollektive drikkekulturen.

Denne studien gir altså empirisk støtte til antagelsen om at endringer i alkoholforbruket i en befolkning endrer seg kollektivt på alle forbruksnivåer, både opp og ned på forbruksskalaen, fordi drikking er en sosial aktivitet.

– Alkoholkonsumet i den voksne befolkningen har økt de siste ti årene. Samtidig har konsumet gått ned blant ungdom. Dermed kunne vi kanskje tro at teorien ikke gjaldt for ungdommer, sier Brunborg.

– Våre funn tyder imidlertid på at ungdommer også endrer alkoholforbruket sitt kollektivt, men siden ungdommer i liten grad drikker sammen med voksne, så kan ungdommer og voksne endre seg uavhengig av hverandre, sier han. 

Referanse:

Geir Scott Brunborg, m.fl. Collectivity of drinking behavior among adolescents: An analysis of the Norwegian ESPAD data 1995–2011. Nordic Studies on Alcohol and Drugs.