Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Befolkningen må få mer dokumentasjon om fordelene ved å vokse opp i mer blandede skolemiljøer – også for barn fra en mer privilegert bakgrunn, mener forskere.
Befolkningen må få mer dokumentasjon om fordelene ved å vokse opp i mer blandede skolemiljøer – også for barn fra en mer privilegert bakgrunn, mener forskere.

Forskjeller i skolen forsterkes av fritt skolevalg og informasjon om skolenes resultater på de nasjonale prøvene

Grunnskolene i Oslo er forholdsvis sterkt segregert sosialt, etnisk og økonomisk sammenlignet med andre byer i Europa. Forskere og myndigheter samarbeider for å gjøre noe med dette.

Såkalt segregering i skolen er et økende problem i alle storbyer i Europa. Barn blir i økende grad skilt fra barn som har en annen sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn.

Det finnes mange ulike former for og årsaker til skolesegregering. De har til felles at de har en negativ innvirkning på barnas sosiale muligheter og for utdanning, så vel som på sosial utjevning.

Segregering i osloskolen

Forskere og lokale myndigheter har studert segregeringen i skoler i byene Oslo, Barcelona og Milano. Undersøkelsen i Oslo så på den sosioøkonomiske og etniske bakgrunnen til elever i grunnskolen (1.–7. klasse).

De fant ut at segregering i osloskolene stort sett følger bosettingsmønsteret i byen. I Oslo er det barnets adresse som bestemmer hvilken grunnskole det får plass på. Inntak til ungdomsskole fordeles etter hvilken grunnskole barnet har gått på.

Siden det store flertallet av elever i Oslo går på offentlige skoler (94 prosent av barna i Oslo sammenlignet med 65 prosent i Milano), blir visse områder i byen i økende grad preget av en lik sammensetning av barn på skolen.

Det er derfor svært sannsynlig at barn i Oslo vil bo i nærheten av og gå på skole med barn med tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn.

– Skolesegregering gjør barna dårligere forberedt på livet i vår flerkulturelle verden. Dette er relevant også for barn fra majoritetsgruppene, sier Roberta Cucca.
– Skolesegregering gjør barna dårligere forberedt på livet i vår flerkulturelle verden. Dette er relevant også for barn fra majoritetsgruppene, sier Roberta Cucca.

Valg av skole forsterker segregering

I Milano og Barcelona har familiene større frihet i valg av skole for sine barn enn i Oslo. Skolekretsene i Milano brukes i realiteten bare til å sikre barnet rett til en plass på den lokale skolen.

I Barcelona kan foreldre velge mellom fem forskjellige skoler, statlige eller private, som ligger i nærheten av barnets bolig.

I Oslo er det mulig å søke på en annen skole enn den barnet har fått plass på, men dette er ikke vanlig, og det er ingen garanti for at søknaden innvilges.

– I Milano og Barcelona forårsakes skolesegregering mer av foresattes valg av skole, og det er mer vanlig med segregering i skolen enn i boligområdene. Dette tyder på at skolevalgprinsippet vanligvis forsterker segregeringsprosessen, forklarer Roberta Cucca.

Hun er bysosiolog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har vært med på å lede arbeidet sammen med Oslo kommune.

Middelklassen flytter inn

Det er imidlertid noen områder sentralt i Oslo der befolkningen i økende grad har ulik sosial bakgrunn. Dette på grunn av det forskerne kaller økende gentrifisering i områder som Grünerløkka, og etablering av nye boligområder, for eksempel i Løren og Ensjø.

Gentrifisering er en prosess hvor mennesker som tilhører middelklassen eller har høyere utdanning, flytter inn i en bydel dominert av arbeiderklassen eller andre underprivilegerte grupper.

Cucca forteller at resultatet er at enkelte offentlige skoler i disse områdene blir mer blandet. Samtidig er noen familier her mer tilbøyelige til å velge en skole utenfor skolekretsen.

Men det er ikke bare dårlige nyheter for Oslo.

Høyere lønn i utsatte områder

Sammenlignet med de andre byene i studien utmerket Oslo seg med flere kompenserende tiltak for skoler i mindre ressurssterke områder. Disse tiltakene gir betydelig flere ressurser til skoler i områder som har en høy konsentrasjon av sårbare husholdninger.

Et eksempel på et slikt tiltak er at lærere i en periode fikk høyere lønn i utsatte områder. For å unngå høy utskifting av lærere har Oslo fokus på å rekruttere og beholde dyktige lærere og skoleledere i disse områdene.

I flere bydeler i Oslo arrangeres fritidsaktiviteter og tilbud for barn i feriene, i enkelte områder også på julaften. Dette skyldes blant annet at elevene selv ber om at skolen holder åpent i ferien. I tillegg tilbyr flere av bydelene gratis skolefritidsordning (Aktivitetsskolen – AKS).

Henger etter på gratis måltider

Sammenlignet med Barcelona og Milano ligger Oslo dårlig an i å sørge for mat til underprivilegerte barn.

I Barcelona og Milano tilbys denne gruppen barn gratis varme måltider på skolen. Selv om Oslo innførte et gratis måltid til ungdom i videregående opplæring i 2022 og vil gjøre det samme for ungdomsskoleelever, er forbedringspotensialet fremdeles stort.

Forskerne mener at bedre skolematordninger i osloskolen kan bedre helsen og utviklingen til en stor andel av byens barn.

Strategier for å håndtere segregering i skolen

Ifølge forskerne bør byplanlegging, boligpolitikk og utdanningspolitikk samordnes bedre. Felles innsats kreves for å håndtere skolesegregering. All politikk som påvirker skolesegregering, må koordineres.

Dette er spesielt viktig i Oslo, hvor skolesegregering hovedsakelig er bestemt av hvor barna bor.

– Tilgangen til rimelige familieboliger i de mer velstående områdene i Oslo må bedres for å gi lavinntekts- eller middelklassefamilier flere valgmuligheter når det gjelder bosted, sier Cucca.

Hun sier videre at i andre byer blir strategier for fortetting sett på som en mulighet for å tilby rimelige boligløsninger for familier og skape mer blandede nabolag. Dette kan være en mulighet også for Oslo.

Hva slags offentlig informasjon som gis, er også viktig for å håndtere segregering i skolen.

Forskerne observerte at informasjon om skolenes resultater på de nasjonale prøvene og deres sosiodemografiske sammensetning ikke sier noe om kvaliteten på skolene.

Dette er med på å forsterke prosessene som fører til skolesegregering.

Gode resultater fra mer blandede skoler

Forskerne mener vi må revurdere denne informasjonspolitikken. Befolkningen må få mer dokumentasjon om fordelene ved å vokse opp i mer blandede skolemiljøer – også for barn fra en mer privilegert bakgrunn.

– Blandede skolemiljøer kan ha positiv innvirkning på både faglige og sosiale ferdigheter. Skolesegregering gjør barna dårligere forberedt på livet i vår flerkulturelle verden. Dette er relevant også for barn fra majoritetsgruppene, sier Cucca.

Hun forteller videre at elever fra majoritetsgruppen som har hatt et interkulturelt skolemiljø, forventes å diskriminere mindre enn elever som ikke har hatt et blandet skolemiljø.

Det finnes flere eksempler på vellykkete blandede skoler i Oslo, som i bydelen Grünerløkka. Der oppnår skoler med en blandet sosioøkonomisk og etnisk profil også sterke faglige resultater og scorer høyt på både elev- og foreldretilfredshet.

– Det er på tide å fokusere på disse gode praksisene i den offentlige skoledebatten, sier Cucca.

Om prosjektet

Disse funnene er hentet fra prosjektet European Cities Against School Segregation (ECASS). Gruppen som undersøkte Oslo besto av forskere fra NMBUs Institutt for by- og regionplanlegging, Roberta Cucca, Rebecca Cavicchia og Kostas Mouratidis, og en representant for Oslo kommune, Øyvind Bjerkestrand.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS