– Vi kan spare penger på å gi mer veiledning til foreldre om å amme lenger enn det som er vanlig i dag, sier forsker.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Amming er bra for både babyen og samfunnsøkonomien
Spedbarn som ble ammet hadde færre legekonsultasjoner og innleggelser, viser skotsk undersøkelse.
MetteMølgaardJournalist
Publisert
Morsmelk fremmer barns helse og kan dermed spare helsevesenet og samfunnet for utgifter ved å redusere sykdommer i barnets tidlige år.
Det viser en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One, utført av forskere ved Glasgow Centre for Population Health.
Studien støttes av tidligere undersøkelser som også har vist at amming kan fremme utvikling å forebygge sykdom hos spedbarn.
Studien ble gjennomført i Skottland. Forskerne mener at lave ammetall i økonomisk belastede områder bidrar til ulikheter i barns helse i deres første leveår.
Om studien
Forskerne har brukt datasett fra 502.948 babyer født i Skottland mellom 1997-2009.
Ved 6-8 ukers alder fant forskerne at:
27 prosent av alle spedbarn i studien ammet.
9 prosent ble både ammet og fikk morsmelkerstatning.
Selv om studien er gjennomført i Skottland, kan resultatene også være relevante for våre trakter, ifølge Ingrid Nilsson. Hun er utdannet forsker og jobber som sjefskonsulent ved det danske kompetansesenteret for amming, som er en del av Komiteen for helseopplysning.
– Funnene i den skotske studien samsvarer med nyere studier her i Danmark, som også viser at vi kan spare penger på å gi mer veiledning til foreldre om å amme lenger enn det som er vanlig i dag, sier Ingrid Nilsson og utdyper:
– De danske studiene viser blant annet at færre barn blir innlagt, særlig med infeksjoner, dersom de ble ammet som spedbarn. Infeksjoner er noe mange foreldre opplever som utfordrende.
Studien viser at spedbarn som ble ammet, brukte færre helsetjenester sammenlignet med spedbarn som fikk hel- eller delvis morsmelkerstatning.
I løpet av de første seks månedene av livet hadde de færre legebesøk og sykehusinnleggelser enn barn som fikk morsmelkerstatning.
Ifølge studien kunne minst 10 millioner pund (omtrent 142 millioner norske kroner, red.anm.) vært spart i helseutgifter i Skottland dersom alle spedbarn som fikk morsmelkerstatning, heller hadde blitt ammet i de første 6–8 ukene av livet.
I utregningen er det tatt hensyn til kjente faktorer som påvirker ammevarigheten. Det kan være sånt som sosioøkonomiske og demografiske forhold.
Studien undersøker bare ammingens betydning for bruk av helsetjenester. Den inkluderer derfor ikke andre utgifter, som foreldrenes kostnader til morsmelkerstatning eller utstyr for amming.
Effekten kunne trolig vært enda større i Skottland hvis mødrene ammet i lengre perioder. I Skottland er det ikke like vanlig å amme så lenge som det er i Danmark, ifølge Ingrid Nilsson.
– Men også i Danmark kunne vi sannsynligvis spart enda mer dersom vi kunne øke omfanget av amming. Amming forebygger også brystkreft hos kvinner, noe som potensielt kan gi store besparelser, sier hun.
Mange fordeler ved amming
Det er mange grunner til at amming har flere fordeler, forklarer Ingrid Nilsson.
– Morsmelk inneholder mange ulike immunologiske stoffer som bidrar til å forebygge infeksjoner. Spesielt de hvite blodcellene i morsmelk – som er levende celler – kan ikke etterlignes, nettopp fordi de er levende.
Annonse
Amming i Norge
Ifølge en studie offentliggjort av Folkehelseinstitutyet ammes de fleste i starten av livet, men mange faller fra de første 6 månedene.
Studien analyserte ammestatus for perioden 2010–2018 hos 28,503 barn som var seks uker gamle og 26,735 barn som var seks måneder gamle – alle data fra Bergen.
De fleste blir ammet de 6 første ukene:
92 prosent av barna ble ammet, enten delvis eller fullt.
74 prosent ble fullammet.
Få fullammer gjennom de første 6 månedene:
Forskerne fant en brå nedgang i andelen som fullammet ved seks måneders alder fra 2010 til 2014: 28 prosent fullammet i 2010, men bare 11 prosent fullammet i 2014.
Den lave andelen som fullammer ved seks måneders alder var stabil fram til 2018.
Dette får vi ikke ved bruk av morsmelkerstatning, utdyper hun:
– Særlig immunfaktorene i morsmelken er viktige for barn, og dette er en av årsakene til at forskerne finner slike resultater i den skotske studien, sier hun.
Hvis kvinner ikke kan eller vil amme
Det er viktig å understreke at selv om studien fremhever flere fordeler ved amming, skal ikke kvinner som av ulike grunner velger å ikke amme, kjenne på dårlig samvittighet. Dette er heller ikke studiens formål.
– Heldigvis finnes det i dag gode alternativer til morsmelk, og barn kan klare seg godt uten å bli ammet, sier Ingrid Nilsson og legger til:
Men det er ingen tvil om at amming er det beste – både for barnet og moren – hvis familien trives med det.
Dette anbefaler helsedirektoratet
Helsedirektoratet anbefaler at barn ammes hele det første året, og gjerne lenger dersom du og barnet ditt trives med det. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år.
Derfor mener Ingrid Nilsson at det fortsatt er verdt å arbeide for at flere kvinner som ønsker å amme lenger, får muligheten til det.
– Det er fortsatt mange kvinner som slutter å amme, selv om de har planlagt noe annet. Dette kan skyldes jobb, mangelfull informasjon eller manglende støtte. Vi har fortsatt mye arbeid foran oss, avslutter hun.
