Tok det lang tid før du ble gravid, kan det hende du er litt mer utsatt for hjerte- karlidelser senere, viser to norske studier.(Foto: Coffeemill/Shutterstock/NTB).
De som har slitt med å få barn, får oftere hjerte- og karsykdom
Kvinner som har vansker med å bli gravide, er noe mer utsatt for hjerte- og karsykdom. Også mennene deres har litt forhøyet risiko. Det viser to norske studier.
De som sliter med å bli gravid, har økt risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt og angina.
Det viser resultatene etter at forsker Maria C. Magnus og kolleger ved Folkehelseinstituttet (FHI) har sammenlignet helsedata for de som kjapt ble gravide med dem som brukte lengre tid.
Risikoen er riktignok ikke så veldig forhøyet.
– Tidligere studier har også tydet på en kobling her, forteller forsker Maria C. Magnus ved FHI til forskning.no.
Men nå har de fått det bekreftet.
En av seks kvinner slet med å bli gravide
Forskerne har studert problemstillingen i to uavhengige grupper av deltakere. Kvinnene rapporterte selv hvor lang tid det tok før de ble gravide.
De som hadde forsøkt å bli gravide i minst ett år før de lyktes, havnet i gruppen med nedsatt fruktbarhet.
I alt oppga 17 prosent av kvinnene i HUNT-studien at de hadde brukt så lang tid på å bli gravid.
Hjerneslag og hjerteinfarkt
Kvinner med nedsatt fruktbarhet hadde en noe høyere forekomst av hjerneslag og hjerteinfarkt enn andre.
– Både redusert fertilitet og hjerte- karsykdom kan skyldes felles underliggende risikofaktorer, mener forsker Maria C. Magnus ved FHI.(Foto: Monica Kvaale/Folkehelseinstituttet)
Risikoen var på om lag 20 prosent høyere for HUNT-deltakerne. Det var i løpet av 14 års oppfølging.
For deltakerne i MoBa-studien var den økte risikoen litt lavere, med 14 prosent. Dette gjaldt for all hjerte- og karsykdom, inkludert infarkt og slag.
I alt rammet hjerneslag eller hjerteinfarkt om lag 2.000 av kvinnene i HUNT-studien (6,4 prosent) og 800 av kvinnene i MoBa-studien (1,25 prosent).
– Men disse deltakerne var betydelig yngre da vi målte innleggelser, påpeker Magnus. Hjerteinfarkt og hjerneslag opptrer vanligvis i høy alder.
– Derfor har jeg veldig lyst til å følge opp denne gruppen når de har blitt eldre, sier Magnus.
Annonse
Har prøvd å trekke fra andre faktorer
Forskerne kontrollerte for alder, røykehistorikk, BMI, diabetes og utdanning for begge kjønn. De har også regnet med antall barn fra før.
Og for om kvinnene hadde hatt endometriose, eggstokk-cyster, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning.
Grafen viser forekomsten pr tusen av hjerneslag, angina, eller hjerteinfarkt hos kvinner etter fertilitet. Den stiplede linjen viser kvinner som ble gravid inn tre måneder, den svarte linjen innen ett år og den grå etter et år eller aldri. X-aksen viser antall oppfølgingsår.(Graf: Time to pregnancy and risk of cardiovascular disease among men and women, European Journal of Epidemiology.)
– Vi har kontrollert for BMI, kroppsmasseindeks, ved deltakelsestidspunktet, sier Maria Magnus.
Også mennene ble sjekket
Når et par sliter med å få positiv graviditetstest, kan det også være mannen som har nedsatt fruktbarhet.
Mennene som deltok i MoBa og HUNT-studien, ble ikke spurt om sin fruktbarhet.
Men partnerne til gravide kvinner i MoBa-studien var direkte tilknyttet gjennom deltakernummeret i studien.
For å finne mennene til kvinnene i HUNT-studien måtte forskerne bruke fødselsregisteret.
Menn som hadde partner som hadde strevd med å bli gravid, hadde også økt risiko for hjerneslag, men ikke særlig økt risiko for hjerteinfarkt.
Kan være en fysisk årsak som ligger under
Maria C. Magnus vil ikke utelukke at stress rundt det å prøve å bli gravid, kan ha spilt inn på hjertehelsen.
Annonse
– Det er betydelig psykososialt stress rundt det å forsøke å få barn. Det er en byrde om det tar lang tid, eller om man kanskje ikke lykkes, sier hun.
I alt 95.000 kvinner deltok
Den ene studien er basert på den store Mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), og omfattet 64.000 kvinner. De ble fulgt opp i ni år i snitt, fra de ble gravide.
Den andre studien omfattet over 31.000 kvinner fra Helseundersøkelsen i Trøndelag ( HUNT). De ble fulgt i 14 år. Hvor mange av disse som ble gravide, vet ikke forskerne.
I begge studiene har kvinnene oppgitt hvor lenge de har forsøkt å bli gravide. Forskerne har så delt dem inn i grupper etter om de ble gravid innen ett år, eller brukte lengre tid på å bli gravid/ ikke ble gravid.
Så har forskerne sett hvor mange som etter hvert fikk hjerneslag eller hjerteinfarkt i de ulike gruppene.
Dette fant forskerne ut ved å undersøke sykehusinnleggelser på grunn av hjerteinfarkt, hjerneslag og angina.
De har så beregnet raten for gruppene som ble gravid innen tre måneder, de som ble det innen ett år og de som brukte over ett år, eller aldri klarte det.
Hun har likevel mer tro på at barnløshet kan være markør for en økt risiko for andre helseplager.
– Både redusert fertilitet og hjerte- og karsykdom kan skyldes felles underliggende risikofaktorer, mener hun.
Høy BMI kan påvirke begge deler
– Vi vet at høy BMI gir økte utfordringer med å bli gravid. Og er risikofaktor for hjerte- og karsykdom, sier Magnus.
Forskerne har så langt de har klart, forsøkt å kontrollere for dette.
I MoBa-undersøkelsen hadde de kvinnenes vekt på tidspunktet da de ble gravide. Men i HUNT-undersøkelsen hadde de bare vekten ved studiens start, og har forutsatt normal vektutvikling etter 14 år.
Følge opp ekstra?
Det kan kanskje være nyttig å vite at man er i en høyere risikogruppe for hjertesykdom eller hjerneslag om man har slitt med å bli gravid.
Men den økte risikoen er for lav til at det vil være kostnadseffektivt å følge opp denne gruppen med tanke på risiko, mener Magnus.
– De kjente risikofaktorene, som høyt blodtrykk og høyt kolesterol, utgjør en betydelig større risiko for hjerte-karsykdom enn barnløshet eller vansker med å bli gravid, sier Magnus til forskning.no.
