Fruktbarheten i Europa er lavere enn før.

Vi hører ofte om eksperter som advarer om hva det kan gjøre med velferdsstatene våre.

Men hvorfor får vi egentlig ikke flere barn?

Rekordlave tall

Kvinner får i snitt under 1,5 barn i Norge. Det er rekordlave tall.

For å opprettholde en stabil vekst i befolkningen uten innvandring må kvinner i snitt få mer enn 2 barn.

– Hvis fødselstallene synker, vil befolkningssammensetningen endres. Vi vil få en eldre befolkning og på lang sikt færre yrkesaktive, sier Ane Margrete Tømmerås, stipendiat ved befolkning og offentlig økonomi ved Statistisk sentralbyrå.

SSB forventer i befolkningsframskrivingene fra 2024 at antallet fødte barn kommer til å være relativt stabilt i mange år fremover.

– Det samme gjelder antall personer i arbeidsfør alder. Det som endrer seg, er den store økningen i antallet eldre, som gjør at befolkningspyramiden endrer fasong, sier Tømmerås.

Færre hender i arbeidslivet

Rannveig Kaldager Hart er forsker ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo.

Hun påpeker at færre nyfødte i dag betyr store endringer i alt fra barnehager til arbeidsmarkedet i fremtiden.

– Det gir lavere offentlige utgifter på kort sikt, sier Hart.

Når de mindre fødselskullene blir voksne, sier Hart at vi får færre hender i arbeidslivet og dermed mindre skatteinntekter til staten. 

– Samfunn med fallende fødselstall og flere eldre må etter hvert flytte ressurser og arbeidskraft fra å ta vare på unge til å ta vare på eldre. Det betyr at barnehager og skoler bygges om til eldresentre og sykehjem, sier hun.

Denne endringen av institusjoner kan gjøre samfunnet mindre barnevennlig.

– En sånn utvikling kan derfor gjøre det mer tungvint å få barn, sier Hart.

Kan ha positive effekter på miljøet

Øystein Kravdal er forsker ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.

Han har nylig gått gjennom studier på denne befolkingsendringen og har skrevet en forskningsoppsummering. Den blir nå vurdert for publisering i et forskningstidsskrift, men han deler likevel noe av det han fant. 

Forskningen han har sett på, viser at en eldre befolkning kan redusere den økonomiske veksten og gjøre det vanskeligere å opprettholde kvaliteten på helsevesenet. 

– Samtidig kan en mindre og eldre befolkning gjøre at vi får mindre klimagassutslipp og andre miljøbelastninger, sier Kravdal.

– En reell bekymring, men skyldes ikke frivillig barnløse

Så hvorfor får egentlig kvinner i Norge så få barn? 

Melissa Geelmuyden Andersen er stipendiat ved Sosiologisk institutt ved Universitet i Bergen. 

Hun mener at den lave fruktbarheten i Norge vekker bekymring, men forteller at det neppe skyldes kvinner som er frivillig barnløse.

– De utgjør såpass få i det totale bildet, sier Andersen.

– Hovedårsakene til at noen ikke ønsker barn er en god blanding mellom et ønske om å prioritere selvrealisering og begrensninger som har oppstått i livssituasjonen, sier Andersen.

Partnermangel og arbeidssituasjon krever for eksempel mye fleksibilitet, noe som er vanskelig å kombinere med barn, sier hun.

– Er det flere kvinner som velger å ikke få barn i dag?

– Det kan virke slik, men i realiteten vet vi ikke om det er flere nå enn hva det har vært tidligere. Men det snakkes mer om i dag, og det er større aksept for å velge bort barn. 

Normer har endret seg

Seniorforsker Eirin Pedersen ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet, forteller at normer rundt foreldrerollen har endret seg, noe som kan forklare hvorfor folk nå får færre barn.

– Det har skjedd et skifte siden 1970-tallet. Foreldre bruker mer tid på barna sine, og det er en forventning om en tettere relasjon, sier hun.

Barndommen er mer organisert, og oppfølgingen av barn krever mer av foreldrene.

– Mange kvinner ønsker kanskje flere barn, men velger å ikke få flere fordi de ser at de ikke har ressursene til det. Jobb, økonomi og tidsbruk spiller en stor rolle, sier Pedersen.

Hun peker også på at mødre blir eldre.

– Mange har tanker om når det er best tidspunkt å få barn på. Ofte ønsker kvinner å være ferdig med utdanning, også jobbe i noen år før de er klare for det. I tillegg må de finne en partner å få barn med, som kanskje ikke er så lett. 

– Det å alltid tenke vekst er feil

Burde vi tenke løsninger på den lave befolkningsveksten?

I flere land har nemlig myndighetene prøvd å få folk til å få flere barn ved å gi økonomiske fordeler til barnefamilier.

Pedersen mener at lignende tiltak i Norge kan ha en viss effekt, men at det viktigste er å skape et samfunn hvor flere føler seg trygge på å få barn, uten ytre press.

– Det å alltid tenke vekst er feilslått. Folk må få barn når det passer seg. Det fødes mange som får lite hjelp og støtte, mener Pedersen.

Pedersen mener det viktigste staten kan gjøre, er å legge til rette for flere velferdsgoder og bedre oppfølging av de mer sårbare.

– Særlig blir det mer aktuelt i fremtiden å øke hjelp og støtte til fruktbarhet og medisinsk hjelp.

Pedersen advarer derfor mot å legge for mye press på kvinner til å få barn.

– Vi må tenke nytt om arbeidsliv, pensjonssystemer og hvordan vi organiserer samfunnet. Men det viktigste er at folk får de barna de ønsker seg.

LES OGSÅ

SSB: Befolknings­vekst i Norge i fjor

Lucas og Nora var de mest populære navnene i fjor

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på