Vi holder på å tape krigen mot resistente bakterier

Farmasøytiske selskaper har inntil nå vært et skritt foran resistente bakterier. Men bakteriene haler innpå, og flere og flere blir resistente. Amerikansk forsker frykter at vi holder på å tape krigen.

Forskjellige slags antibiotika kan sammenlignes med forskjellige slags våpen. Noen er pistoler, andre pil og bue. De har altså forskjellig styrke og virkemåte. (Foto: Colourbox)
Forskjellige slags antibiotika kan sammenlignes med forskjellige slags våpen. Noen er pistoler, andre pil og bue. De har altså forskjellig styrke og virkemåte. (Foto: Colourbox)

Resistente bakterier

De fleste bakteriene hemmes eller drepes av antibiotika. Noen bakterier kan imidlertid utvikle egenskaper som gjør at de ikke skades av antibiotika; det kalles resistens. Når man gir antibiotika, undertrykkes de normale bakteriene, mens de resistente bakteriene ikke blir påvirket. Etter hvert kan det bli så mange resistente bakterier at de kan framkalle sykdom.

Multiresistente eller pan-resistente bakterier betyr at bakterien er motstandsdyktig overfor mange eller i verste fall alle de antibiotikatypene som legene har til rådighet.

Beta-lactamer

Beta-lactamer er karakterisert ved å ha en såkalt beta-lactam-ring i den molekylære strukturen, og ved at de fungerer ved å hemme celleveggsyntesen hos bakteriene de angriper.

Perspektivene er mildest talt uhyggelige når man hører den amerikanske forskeren Barry Kreiswirth fra Public Health Research Institute Center fortelle om perspektivene for antibiotikaresistens.

Videnskab.dk snakket med ham under en konferanse i København for å høre mer om de dystre utsiktene.

– Mennesker vil begynne å dø av ting vi hittil har kunnet behandle. En enkel urinveisinfeksjon kan bli problematisk fordi det blir færre og færre antibiotika som kan kurere det, sier han.

Ifølge Kreiswirth er det en utvikling mot at flere og flere bakterier blir multiresistente, altså ufølsomme for flere slags antibiotika. Han nevner stafylokokker, E. coli og tuberkulose som eksempler.

Evolusjonen favoriserer de resistente

En enkel, evolusjonær prosess har banet veien for bakteriene, forklarer Kreiswirth.

– Siden penicillinets inntog i 1941 har vi brukt antibiotika, og forskjellige stoffer har erstattet eller supplert hverandre når det oppsto resistens, og dermed er forskjellige former for resistens blitt utbredt, forklarer han.

Et eksempel en beta-lactamer. Det er den familien av antibiotika hvor penicillin hører til. Beta-lactamene har alvorlige problemer med å holde fortet mot resistente bakterier.

– Det siste nye beta-lactamet som ble utviklet, er karbapenem. Vi er begynt å se resistens mot det, selv om det er et svært sterkt stoff. Alle beta-lactamer er bygget på samme prinsipp, så hvis bakterier er karbapenemresistente, er de resistente for alt annet i samme gruppe. Og da er beta-lactamene ubrukelige, utdyper han.

Farmasøytiske selskaper sakker akterut

De resistente bakteriene har de siste årene tatt innpå de farmasøytiske selskapene, som tidligere var et skritt foran i utviklingen av nye antibiotika.

– Over de siste 70 årene har vi, uten å ville det, skapt bakterier som er resistente overfor alle slags antibiotika, og til og med noen av de nye stoffene som er designet til å bekjempe resistente bakterier, sier Kreiswirth.

– Det betyr at noen bakterier er nærmest umulige å behandle, og at folk vil dø av bakterieinfeksjoner vi ellers har kunnet behandle, forteller han.

Ikke profitt i antibiotika

Og ettersom omfanget av resistens er steget, er det også blitt behov for utvikling av flere nye typer antibiotika.

Men ifølge Kreiswirth er ikke det et behov de farmasøytiske selskapene er spesielt interesserte i å møte.

– I dag har ikke selskapene noen motivasjon for å utvikle antibiotika. Et patent varer i 17 år i USA, og fra man registrerer patentet, går det lett 10 år med forsøk og utvikling. Da er det syv år igjen, men det oppstår resistens etter to år, og da har ikke firmaet tjent inn pengene sine, sier han.

– Penicillin tar man i ti dager, mens man tar for eksempel diabetesmedisin hele livet. Farmasøytiske selskaper vil heller utvikle livsstilsmedisiner fordi de kan tjene mer på dem. Antibiotika er en dårlig forretning.

Tid er kritisk

Men hva skjer da – blir menneskets undergang de resistente bakteriene, som flere zombiefilmer gjennom tiden har forutsett?

– Jeg tror at når ting blir ille nok, så reagerer folk. Befolkningen vil kreve handling, og politikerne vil komme med de nødvendige økonomiske midlene, sier Kreiswirth.

– Se bare på hva vi gjorde med HIV. Folk falt døde om til høyre og venstre, men vi fikk kontroll på epidemien til slutt. Tenk på hvor mye penger det ble kastet inn i det prosjektet. Penger hjelper! Penger og forskning, sier han, og legger til at han håper at de dyktigste forskerne vil gå sammen om å forsøke å bekjempe problemet.

– Men når det er sagt, tror jeg også at tid er kritisk. Vi vet jo at problemet verken stopper eller forsvinner. Og selv om det ikke er nær så ille hos dere i Danmark som det er i USA, så er det bare et spørsmål om tid. Vi er alle i samme båt, og bakterier kjenner ingen grenser, avslutter han.

Danmark må ikke hvile på laurbærene

Danmark er et av de landene i verden som har best kontroll med omfanget og spredningen av resistente bakterier.

Mens USA og særlig New York, hvor Barry Kreiswirth arbeider, har betydelig større problemer. For eksempel er forekomsten av en bestemt resistent bakterie blant sykehuspasienter omkring 1,5 prosent i Danmark, mens den er 50 prosent på noen sykehus i New York.

Men vi må ikke hvile på laurbærene. Resistente bakterier sprer seg nemlig særlig gjennom reiseaktivitet, og danskene er blant de folkeslagene som reiser aller mest. Også innvandring fører til import og spredning av nye resistente bakterier.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Barry Kreiswirths profil

Les mer om resistens på SSIs hjemmeside

Powered by Labrador CMS