Ukritisk bruk av antibiotika kan skape et skrekkscenario hvor små infeksjoner blir livsfarlige. Derfor bør vi vurdere å droppe behandling av mindre alvorlige sykdommer, mener dansk forsker.
TaniaLousdal Jensenjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ukritisk bruk av antibiotika ved for eksempel ørebetennelse fremmer veksten av multiresistente bakterier. (Foto: Colourbox)
Fakta:
DANMAP ble startet i 1995 og skaper det overblikket som kan gjøre oss i stand til å skjære ned på forbruket av antibiotika. Resultatene blir lagt fram en gang i året i forbindelse med den europeiske antibiotikadagen, og den nyeste rapporten inneholder både lyspunkter og pessimisme.
Man har klart å skjære ned på forbruket av antibiotika til dyr av nesten alle typer, alt fra kyllinger og til avlsdyr og kjæledyr, mens forbruket til mennesker fremdeles stiger.
Kilde: DANMAP 2011
Fakta:
De enzymene som skaper cefalosporin-resistens, kalles ESBL (extended spectrum beta lactamase). Derfor kaller man cefalosporin-resistente bakterier, som for eksempel e-coli, salmonella og klebsiella, for ESBL-produserende bakterier eller bare ESBL-bakterier.
Samtidig betyr cefalosporin-resistens at bakteriene også blir resistente overfor nesten alle vanlige typer antibiotika.
Fakta:
CPE står for carbapenemase-produserende enterobakterier. Enterobakterier er betegnelsen for en svært stor gruppe tarmbakterier, som for eksempel e-coli.
CPE-bakterier er resistente overfor carbapenemer fordi de produserer noen enzymer som kalles carbapenemase.
Det finnes svært få, og ingen optimale, antibiotika til behandling av infeksjoner med CPE-bakterier.
@Resistente bakterier er et problem som blir stadig mer alvorlig. Det viser årets rapport fra Danish Integrated Antimicrobial Resistance Monitoring and Research Programme (DANMAP), som kartlegger bruken av antibiotika i Danmark.
Danske legers bruk av antibiotika har steget med nesten 30 prosent siden 2002. Og fordi behandling med antibiotika i seg selv er med på å gjøre bakterier mer resistente, bør vi, ifølge en dansk forsker, gjøre noe med det stigende forbruket:
– Man kan vurdere om vi i det hele tatt skal behandle en pasient første gang hun har for eksempel ørebetennelse. Man blir frisk en dag eller to før, men det er ikke flere som blir friske, sier Robert Skov, overlege og områdesjef for bakteriologisk overvåking og infeksjonshygiene på Statens Serum institut i Danmark.
En annen mulighet er å øke mengden mikrobiologiske undersøkelser. I situasjoner hvor pasienten kan tåle å vente et døgn, kan en mikrobiologisk undersøkelse avsløre hvilke bakterier som står bak sykdommen, og det gir legene mulighet for å velge den riktige behandlingen.
Nye regler
En ny veiledning fra helsemyndighetene er nå på vei til legene. Skov forteller at det betyr at leger fremover må registrere nøyaktig hva hva de skriver ut antibiotika mot, i motsetning til tidligere, da de kunne skrive «mot infeksjon».
– Fremover skal man skrive en infeksjonskode som forteller om det er for eksempel blærebetennelse eller lungebetennelse. Dermed kan vi finne ut om det noen steder er et uhensiktsmessig forbruk, sier Skov.
Også de mikrobiologiske undersøkelsene er med i den nye veiledningen. Og selv om det kan medføre en liten ulempe for pasientene, er det en god ting, forklarer Skov:
– Ulempen er at det forsinker behandlingen med et døgn, og at du må til legen en gang til, men det gir oss mulighet for å identifisere bakteriene, og så kan vi målrette behandlingen.
Multirestistente bakterier er svært farlig
De såkalte ESBL-bakteriene er en av flere grupper som skaper mye problemer. De er resistente overfor en gruppe antibiotika som kalles cefalosporiner.
Før 2005 var de nesten ukjent i Danmark. I 2011 hadde mellom tre og fem prosent av alle pasienter med blærebetennelse disse bakteriene i systemet.
For å gjøre vondt verre viser årets DANMAP-rapport at en ny type av bakteriene har begynt å vise seg i Danmark. De nye bakteriene er også resistente overfor carbapenemer, den viktigste gruppen av de få typene antibiotika som virker mot ESBL-bakteriene.
Robert Skov kjenner til minst 15 tilfeller av CPE-bakterier i Danmark. Og når det kommer til CPE-bakterier, har legene veldig få midler til rådighet:
– Det er bare to muligheter, colatinn og tigecyklin, og begge har kraftige bivirkninger, blant annet problemer med nyrene. Det er noe vi tar fram når vi ikke har andre muligheter.
Små infeksjoner kan bli livsfarlige
Mikrobiologiske undersøkelser kan identifisere bakteriene bak et konkret sykdomstilfelle og gjør det mulig å målrette behandlingen. (Foto: Colourbox)
Det blir flere og flere av de multiresistente bakteriene både i Danmark, Europa og resten av verden. Ifølge Robert Skov regner European Center for Disease Prevention and Control (ECDC) CPE-bakteriene for en av de største truslene når det gjelder infeksjoner hos mennesker.
Utviklingen av flere resistente bakterietyper er et alvorlig problem. Skov forteller hva som kan bli resultatet:
Annonse
– Det kan ende opp med at man dør av banale infeksjoner. Forestill deg for eksempel en blærebetennelse som utvikler seg til nyrebekkenbetennelse eller en lungebetennelse som ikke kan behandles.
Forbruket må begrenses
Noe av det som gjør bakteriene resistente, er nettopp antibiotikabehandlingen, forteller Skov. Derfor må vi skjære ned på forbruket hvis vi vil beholde antibiotika som et våpen i legenes arsenal:
– Antibiotikabehandling gjør noen bakterier resistente. Når man bruker det, skjer det to ting. For det første kan bakteriene mutere og bli restistente, slik at de ikke reagerer på medisinen. For det det andre rammes den normale bakteriefloraen, som ikke er resistent, og skaper man mer plass for de bakteriene som er resistente. Det kalles seleksjon.
Men selv om antibiotikabehandling kan gjøre bakterier resistente, skal vi ikke slutte helt å bruke dem, mener Robert Skov.
– Antibiotika redder liv, og vi skal ikke bli så redde at vi ikke bruker det, men vi må slutte med den antibiotikabehandlingen som er nytteløs eller bare har marginal effekt.
