Resistensspredning

Bakterier kan mutere og forandre genene sine slik at de kan overleve med antibiotika tilstede. Resistensgenene kan spre seg videre ved overføring av gener mellom bakteriene.

En av grunnene til spredningen er at vi har vært uforsiktige med antibiotikabruken. Vi bruker unødvendig mye antibiotika. Vi går til legen og forlanger en antibiotikakur uten at vi vet at det dreier som en bakterieinfeksjon. Når vi får antibiotikakurer, avlutter vi kurene før vi skal, dermed kan bakterier som ikke er drept utvikle resistens og vokse og formere seg. Vi bruker også mengder av antibiotika i dyrefor.

Sykdommer kommer tilbake

Før antibiotikaens tidsalder døde folk av vanlige infeksjoner som skarlagensfeber, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Når antibiotikaene ble oppdaget rundt 1930, gikk forekomsten av disse sykdommene ned og levealderen gikk opp. Nå er noen av de utryddede sykdommene på vei tilbake. Tuberkulose er for eksempel et stadig økende problem på Balkan og i Øst-Europa. Forskjellen er at denne gangen er bakteriene blitt resistente mot flere antibiotika og vi har ikke noe å beskytte oss med.

Norske tiltak

- Multiresistente bakterier er foreløpig ikke noe stort problem i Norge, men det er økt press utenfra, både med pasienter som er blitt behandlet i utlandet og med folk som er blitt syke i utlandet, sier Tharald Hetland i Sosial- og helsedepartementet.

Sosial- og helsedepartementet nedsatte i 1998 en prosjektgruppe som lanserte en handlingsplan mot antibiotikaresistens i 1999.

- Det gjenstår fortsatt en del arbeid rettet mot publikum og helseansatte. Kampanjer for dette er under planlegging nå, sier Hetland

Hva kan den enkelte gjøre?
- Det er viktig å ta kurene som legen forskriver, både riktig dose og i riktig lengde. Ellers gjelder vanlige hygieniske regler dersom man har vært i kontakt med pasienter eller smittekilder, sier Hetland.

For mer bakgrunnstoff les også Sosial- og Helsedepartementets handlingsplan