Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Forskerne fant enorme mengder ukjente virus på tannbørstene og dusjhodene de undersøkte.

(Foto: Yuri A / Shutterstock / NTB)

Forskere fant masse virus på tannbørster og dusjhoder

Helt fantastisk at vi har så mye uoppdaget biodiversitet rett under nesa vår, sier forsker.

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 21.10.2024 - 00:01

Virusene som forskere nylig har kartlagt på tannbørster og dusjhoder, er av typen som kalles bakteriofager – også kjent som bakteriespisere.

De er altså ute etter bakteriene våre, ikke oss.

Denne virustypen har fått oppmerksomhet i det siste fordi forskere håper at de kanskje kan brukes i kampen mot antibiotikaresistente bakterier.

Men tilbake til tannbørstene.

Nærmere bestemt 34 tannbørster, og 92 dusjhoder.

Der amerikanske forskere fant totalt rundt 600 ulike virus.

– Vilt mye virus

Prosjektet startet med nysgjerrighet, forteller mikrobiolog Erica M. Hartmann fra Northwestern University i USA i en pressemelding.

Hvilke mikrober, altså livsformer som er så bitte små at vi ikke kan se dem, lever i hjemmene der vi bor?

Mikrober foretrekker fuktighet. Og dermed var forskerne i gang med å studere dusjen og tannbørstene våre.

I første runde så Hartmann og kollegaene etter bakterier.

De fant ut at bakteriene på folks tannbørster hovedsakelig speilet de bakteriene som er å finne i munnen – ikke, slik mange frykter, bakterier som virvles opp i lufta når du drar ned på do.

I andre runde var det tid for virus. Resultatet var overveldende.

– Antallet virus vi fant er helt vilt, sier Hartmann.

– Vi fant mange virus som vi vet veldig lite om og mange som vi aldri har sett før. Det er helt utrolig hvor mye uoppdaget biodiversitet som finnes rundt oss. Og du trenger ikke engang dra langt for å finne det – det er rett under nesa vår.

Ingen like prøver

Forskerne fant altså mer enn 600 ulike typer virus. Men det var ikke 600 virus på hver tannbørste. Det var svært få likheter mellom prøvene, ingen tannbørste var lik en annen.

– Hvert dusjhode og hver tannbørste er som sin egen lille øy. Det bare understreker det utrolige mangfoldet av virus der ute, sier Hartmann.

Forskerne fant altså ingen særlige mønster i virusene de oppdaget.

Foruten at det var flere bakteriofager av typen mykobakteriofager. Disse går gjerne etter mykobakterier, en type bakterier som kan forårsake spedalskhet, tuberkulose og kroniske lungeinfeksjoner.

Kanskje kan forskere en dag bruke slike mykobakteriofager for å behandle den typen infeksjoner, håper Hartmann.

– Vi vil se på alle funksjonene som disse virusene kan ha, og finne ut av hvordan vi kan bruke dem, sier hun.

Det kan være lurt å vaske dusjhodet en gang iblant. Mikrobiolog Hartmann anbefaler å bløtlegge dusjhodet i eddik for å løse opp kalk, og så vaske med vanlig vann og såpe.

Er der bakterier, så er der virus

Einar Elvbakken Birkeland er ikke overrasket over mengden bakteriespisende virus forskerne har funnet.

Særlig ikke med tanke på bakteriene forskerne tidligere har funnet på de samme tannbørstene og dusjhodene.

– Det er jo litt sånn at der du finner bakterier, finner du også virus som infiserer bakterier, sier molekylærbiolog Birkeland til forskning.no.

Han er med i et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo der målet er å finne nye metoder for å screene folk for tarmkreft.

Her har forskere blant annet analysert avføringen til over 1.000 nordmenn og funnet nesten 20.000 virus – også disse av den bakteriespisende virustypen som kalles bakteriofager. To tredjedeler av virusene de fant, var helt ukjente.

– Vår studie og denne nye fra USA har en del likhetstrekk, sier Birkeland.

– Bare at vår ser på tarmen, og vi knytter bakteriofagene vi finner opp mot kosthold og livsstil.

I den norske studien fant forskerne noen mønster, for eksempel at noen av virusene varierte avhengig av om folk røykte, trente og spiste fiberrik mat.

– Men totalt sett var floraen av virus unik for hver prøve, sier Birkeland.

– Folk hadde en god del virus som vi ikke fant i noen av de andre deltakerne.

Først må vi få oversikt

I begge studiene finner altså forskerne at her er det mye ukjent.

– Vi har ikke hatt gode verktøy for å studere bakteriofagene tidligere, forklarer Birkeland.

– Men de kommer på banen nå, og det gjør det mulig å kartlegge dem.

Den amerikanske studien er teknisk godt gjennomført, ifølge Birkeland. Men utover at forskerne har funnet mange ukjente virus, så er konklusjonene fra studien nokså uklare, mener han.

Forskerne har for eksempel en del data om munnhygienen til de som har sendt fra seg tannbørster til prosjektet, men de finner ingen sammenhenger med virusene. Kanskje fordi datamaterialet som er undersøkt er lite, foreslår Birkeland.

– Dette er en kartlegging av hva som er der, og det kan være nyttig fordi man ikke har sett på det før, sier Birkeland.

Tannbørster er åpenbart fulle av virus og bakterier, men dette er ikke noe å bli redd for, sier den amerikanske forskeren Erica Hartmann. Regelmessig utbytting er bra, mens for mye vasking og desinfisering kan virke mot sin hensikt og bidra til at mikrobene utvikler resistens.

Kan bli viktig i fremtiden

En som kan mye om bakteriofager er Christel Andreassen. Hun jobber med å bygge opp et forskningslaboratorium dedikert til bakteriofager, for firmaet ACD Pharma.

Firmaet har hatt fokus på bakteriofager til bruk i fiskeoppdrett. I det nye laboratoriet skal det også forskes på bruk i andre næringer.

– Bakteriofager er naturens egne presisjonsvåpen mot bakterier, og har vært i et kontinuerlig «våpenkappløp» med bakterier i milliarder av år, sier Andreassen til forskning.no.

Som Birkeland kommenterer Andreassen at studien fra USA er en kartlegging som ikke gir grunnlag for videre konklusjoner.

– Likevel bidrar slike funn til å fremheve potensial for fremtidige anvendelser, kanskje innen vannbehandling, kommenterer hun.