Hvor mange ørsmå angripere skal det egentlig til for at man skal bli syk? Holder det med én enkelt bakterie eller bare ett virus, eller om det må flere til?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Magen verker, hodet dundrer eller nesen renner. Før eller senere blir vi rammet av en infeksjon som gjør oss syke, men hvor mange bakterier eller virus må egentlig til før symptomene begynner å melde seg?
Adjunkt Karsten Wessel Eriksen ved Institutt for Immunologi og Mikrobiologi på Det Sundhedsvidenskabelige Institutt ved København Universitet har svar.
Han understreker at sykdommen er avhengig av både hvor mange forskjellige slags bakterier eller virus man blir infisert med på samme tid, og hvor mange det er av hver type.
– Hver type bakterie eller virus aktiverer bare en bestemt del av immunforsvaret, så hvis man rammes av flere forskjellige typer så blir man mer syk, enn hvis man bare infiseres av én type, sier han.
Det tar også lengre tid å komme seg over en infeksjon hvis immunforsvaret skal slå ned flere forskjellige typer av bakterier.
Et angrep til hver fiende
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Immunforsvaret har flere forsvarsverk, og når en person blir smittet, aktiveres det første leddet, som kan kategorisere mange forskjellige typer av bakterier som «fremmede».
Denne første forsvarsmekanismen sender straks beskjed til «soldatene» lengre nede i rekkene, som er spesialisert på å takle forskjellige slags fiender.
Immunforsvaret har et våpen til mange fiender, og er det ikke tilgjengelig noen «soldater» som er spesialisert i å løse oppgaven, må de først læres opp. Derfor vil kroppen bruke lengre tid på å slå ned ukjente virus og bakterier enn de kroppen tidligere har vært utsatt for.
Og så har mengden stor betydning for hvor hardt man blir angrepet.
– Hvis man får inn flere bakterier av samme type samtidig, så vil det også ta lengre tid for kroppen å bekjempe dem fordi det er flere av fiendens soldater som skal slås ned, sier Eriksen.
– Det tar tid for kroppen å opparbeide et angrep mot et virus eller en bakterie. Hvor stor infeksjon kroppen kan slå ned, avhenger av den enkelte bakterien.
– Noen ganger er én bakterie nok, andre ganger må det mange flere til. Klarer ikke immunforsvaret å henge med, får viruset eller bakterien fritt spillerom til å spre seg, og da har man problemer.
