De slipper rennende nese og verkende ledd, men også bakterier blir angrepet av virus. Nå kan de små organismene få sin egen "influensavaksine".
EspenEggenjournalist
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Akkurat som mennesker, dyr og planter, sliter bakterier med stadige virusinfeksjoner.
Nå vil britiske og amerikanske forskere forbarme seg over de små organismene, og utvikle det de kaller en “influensavaksine for bakterier”.
Matindustrien
Tanken er å utvikle storskala vaksineprogrammer for nyttebakterier, for eksempel gjærbakterier som brukes i matindustrien.
"Osteindustrien er et område der bakterier spiller en svært viktig nyttefunksjon. Men også bakterier er utsatt for virusangrep, og forskerne håper at det lar seg gjøre å utvikle vaksineprogrammer. (Foto: Colourbox.com)"
Men forskerne har også en snedig plan om å snu våpenet, og gjøre skadelige bakterier ekstra sårbare for virusangrep.
Studien er publisert i Science.
Tobakksplanten blir syk
I naturen foregår det et konstant våpenkappløp mellom virus og levende organismer.
Mens vi mennesker blant annet må slite med stadige angrep fra influensavirus, er det for eksempel særlig tobakkmosaikkviruset som gjør livet surt for tobakksplanten.
Knekker koden
Gjennom evolusjonen har både dyr og planter lært seg å knekke koden til virus som går til angrep. Som oftest vinner organismen ganske raskt over virusene. Samtidig utvikles immunitet det aktuelle viruset.
Problemet er at virusene svarer med å stadig endre egenskaper, for eksempel ved at neste års influensavirus alltid er litt annereldes enn det forrige.
Dermed kan neste angrep rekke å gjøre stor skade, før organismen som angripes igjen får bygget opp et forsvarsverk.
Inn i fotoalbumet
Den spesielle måten bakterier beskytter seg mot virus på, ble oppdaget så sent som i 2007.
Det viser seg at når en bakterie angripes av virus, kopierer eller overtar den fragmenter av virusets unike DNA-mønster.
Denne informasjonen blir så lagret i bakteriens eget DNA, som et slags referanseverk for framtidige angrep.
Forskerne sammenlikner det med å ta et bilde, og lime det inn i fotoalbumet. Neste gang bakterien angripes av et virus, vil den “bla i albumet” sitt. Hvis bakterien kjenner igjen viruset, kan forsvarsverket som ble bygget opp forrige gang brukes på nytt.
Annonse
Dele ut bilder
Forskerne bak den nye studien mener de nå har identifisert hvilket protein som “blar i albumet” når bakterien angripes av virus.
"Mange bakterier er som kjent også skadelige for oss mennekser. Denne kvinnen er angrepet av multiresistente stafylokokkbakterier, som er motstandsdyktige mot antbiotika. En mulighet kan være å gjøre slike baktereier forsvarsløse mot virus, tror forskerne."
Med denne kunnskapen mener forskerne at de kan hjelpe bakteriene, ved å utvikle en form for vaksine.
Tanken er å gi bakterien et forhåndsbilde av kjente virus, slik at bakterien kan være forberedt allerede første gang den angripes.
Forsvarsløse
Samtidig ser forskerne for seg en motsatt strategi, som kan brukes mot bakterier som er skadelige.
Ved å ødelegge “fotoalbumet” til bakteriene, vil bakteriene ikke klare å kjenne igjen skadelige virus. Dermed vil de også kunne miste evnen til å forsvare seg.
Forskerne håper at metoden kanskje en dag kan brukes mot blant annet resistente stafylokokkbakterier (MRSA-bakterier), som har utviklet resistens mot antibiotika.
Referanse
Small CRISPR RNAs guide antiviral defense in prokaryotes. Publisert i Science vol. 321, 960-964, 15 August 2008.
