En ung svartbjørn. Noen steder i Nord-Amerika legger jegere jevnlig ut menneskemat som åte for disse dyra.
(Foto: Dolores M. Harvey / Shutterstock / NTB)
Menneskemat endret tarmbakteriene til ville bjørner
Amerikanske jegere legger ut kjeks og kaker for å lokke svartbjørner til visse områder i skogen. Dette forandrer mangfoldet av tarmbakterier i dyra som spiser mye menneskemat, viser en ny studie.
De siste årene har mange studier vist at mikroorganismene i tarmen hos mennesker og dyr kan ha mye å si for helsa.
Studier viser også at uheldig kosthold med mye raffinerte karbohydrater, uheldig fett og tilsetningsstoffer kan gi både mennesker og forsøksdyr en fattigere tarmflora med flere bakterier som er knyttet til sykdom.
Så hva skjer da med ville dyr når de får tilgang på menneskenes usunne mat?
Det har Sierra Gillman fra Northern Michigan University og kollegaene hennes prøvd å finne ut mer om.
Legger ut kaker til bjørnen
Gillman og co har tatt utgangspunkt i et slags naturlig eksperiment som skjer i skogområdene nord i USA. Der drives det nemlig lovlig jakt på svartbjørn.
Jegerne har tillatelse til å legge ut åte for å trekke bjørnene til visse områder. Og denne åta består typisk av kjeks, kaker og andre sterkt bearbeidede bakevarer med kunstige søtstoffer og lite fiber.
Tidligere undersøkelser har vist at menneskemat kan utgjøre over en tredel av næringen til bjørnene i slike områder.
Ved å ta prøver av 35 bjørner som ble felt under jakt, kunne forskerne nå finne ut mer om hvordan slike endringer i spisevanene påvirket livet i tarmene til disse dyra.
Forskerne brukte ulike analyser, både for å avgjøre hvor mye menneskemat hver av bjørnene hadde spist, og hvilken sammensetning av bakterier de hadde i tarmene.
Fattigere flora
Resultatene viste at bjørnene som hadde fått i seg mye menneskemat over lang tid, hadde en vesentlig fattigere tarmflora. Det var færre bakterietyper og mindre variasjon av bakterier fra ulike grupper.
Dette gir grunn til å sette i gang flere studier for å finne ut hvilken innvirkning dette kan ha på dyrenes helse, skriver Gillman og kollegaene.
Tidligere undersøkelser på brunbjørn har for eksempel vist at tarmfloraen forandrer seg med årstidene. Om sommeren inneholder den mange bakterier som ekstra effektivt henter kalorier ut av maten og trolig hjelper bjørnen med å legge på seg fett til vinteren.
Kan det tenkes at slike funksjoner virker dårligere når den naturlige tarmfloraen forstyrres?
Tap over generasjoner?
Trolig spiller tarmbakteriene en spesielt viktig rolle i fordøyelsessystemet til bjørnene, skriver forskerne.
Disse dyra har et ganske typisk rovdyr-tarmsystem som er utviklet for å fordøye kjøtt. Men mange bjørner spiser svært mye plantekost. Da trenger de hjelp av bakterier til å bryte ned plantematerialet.
Kan endringene i tarmfloraen gjøre at dyra blir dårligere til å utnytte naturlig plantekost?
Forskerne lurer også på om tap av bakterier kan forsterkes over generasjoner.
En bjørnebinne overfører sin bakterieflora til ungene. Dersom viktige bakteriegrupper mangler hos binna, vil dette kunne ramme neste generasjon. Slik kan problemet øke fra generasjon til generasjon.
Men foreløpig er dette altså spørsmål uten svar. Gillman og kollegaene gjorde ikke undersøkelser av helsa til bjørnene i denne studien.
Her trengs det nok mer forskning for å finne ut hvordan moderne menneskemat påvirker helsa, både hos oss mennesker og dyra vi deler maten med.
Referanse:
S. J. Gillman m. fl., Human-provisioned foods reduce gut microbiome diversity in American black bears (Ursus americanus), Journal of Mammalogy, desember 2021. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?