Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Tarmbakterie stoppet søtsuget hos mus

– En veldig interessant studie, sier norsk professor.

Fargerike runde gele-sukkertøy med sukker utenpå.

Noen ganger kan sukkerhungeren være uimotståelig. Kan mangelen på en bakterie være noe av årsaken?

(Foto: BORIMAT PRAOKAEW / Shutterstock / NTB)

Ingrid Spilde journalist

Publisert 18.01.2025 - 00:01

De fleste av oss har nok opplevd en og annen episode av sukkerhunger, hvor lysten på noe søtt har overvunnet både fornuft og prinsipper.

Men visste du at dette søtsuget påvirkes av mange mekanismer i kroppen?

Tidligere forskning har vist at gener gjør noen mennesker mer utsatt. Og både hormoner og hjernekjemi er med på å avgjøre hvor sterkt suget etter sukker blir.

Og nå kommer altså en ny studie som hinter om at også tarmfloraen kan ha en finger med i spillet.

Da mus fikk tilført en viss bakterie – eller stoffene den lager – ble de mindre opptatt av søt mat.

– Dette er en veldig interessant studie, selv om det er noen ting jeg stusser over, sier professor Harald Carlsen ved NMBU.

Les også: Overspising: Mus ble bedre da de fikk en tarmbakterie – kan det også hjelpe mennesker?

Koblet reseptor til søtsug

Den nye undersøkelsen er gjort på mus, og vi vet dermed ikke om de samme effektene gjelder for mennesker.

Men utgangspunktet for studien er et fenomen som finnes hos begge arter.

Forsker Tingting Zhang fra Jiangnan University og kollegaene undersøkte mus og mennesker som begge hadde diabetes type 2. Det viste seg at både menneskene og dyra hadde unormalt lite av en reseptor som heter FFAR4.

Dette er en slags mottager som kan oppfatte fettstoffer. Reseptoren finnes mange steder i kroppen og er en viktig del av systemet som regulerer inntaket av energi.

Forskerne observerte at mus med lite av FFAR4-reseptoren var spesielt sultne på sukker. Men hvorfor?

Forskerne gjorde flere undersøkelser for å finne ut hvordan dette hang sammen.

Tarmbakterie var nøkkelen

Det er her bakteriene kommer inn.

Forskerne gjorde forsøk med musene. Da de fjernet FFAR4-reseptorene fra tarmen til dyra, ble det også færre bakterier fra slekten Bacteroides vulgatus i tarmfloraen.

Dermed ble det også mindre av stoffet pantotenat, som disse bakteriene produserer.

Og dette stoffet viste seg å spille en helt spesiell rolle.

Forskerne fant ut at pantotenat stimulerte celler til å produsere GLP-1 – stoffet som finnes i de nye slankemedisinene. GLP-1 påvirket igjen leveren, som sendte ut et stoff som påvirket et hjernesenter som styrer appetitt.

Da det ble mindre pantotenat, økte musenes sult på sukker.

Behandlet søtsuget hos musene

Kort oppsummert antydet dette altså at færre B. vulgatus-bakterier i tarmen gir større sukkersug.

I en annen del av studien gjorde forskerne flere eksperimenter for å teste denne hypotesen.

Zhang og kollegaene transplanterte inn B. vulgatus-bakterier i mus uten FFAR4-reseptorer, eller de ga musene bakterieprodusert pantotenat.

Begge disse strategiene reduserte søtsuget hos dyra.

Portrettbilde av Harald Carlsen. — Professor Harald Carlsen ved NMBU forsker selv på tarmbakterier.

Mange spørsmål

– Til sammen peker dette mot at det er en årsakssammenheng her, sier Carlsen. Han forsker selv på tarmbakterier, men har ikke vært med på denne studien.

Han mener resultatene kan stemme med mekanismer som er avdekket i tidligere studier.

– Det som er nytt, er koblingen til bestemte bakterier og stoffer som de lager.

Carlsen mener imidlertid at mange viktige spørsmål gjenstår.

Vi vet for eksempel ikke hvorfor antallet FFAR4-reseptorer påvirker tarmfloraen.

Et annet spørsmål er knyttet til det bakterieproduserte stoffet pantotenat.

– Pantotenat er bare et annet navn på vitamin B5, sier Carlsen.

– Forskerne foreslår dette som et potensielt middel for å behandle diabetes type 2. Hvis det er så enkelt som at det er vitamin B5 vi snakker om, så synes jeg det er rart.

Kanskje handler det spesielt om bakterieprodusert pantotenat. Det finnes flere varianter av dette stoffet, men dette diskuteres ikke i artikkelen, ifølge Carlsen.

Må undersøke mennesker

Det gjenstår selvfølgelig også å finne ut om resultatene fra mus gjelder for mennesker. Foreløpig vet vi verken om mennesker med færre FFAR4-reseptorer har lite B. vulgatus, eller om dette i så fall påvirker søtsug.

Det er heller ikke klart om det er sunt å ha høye nivåer av denne bakterien.

– I en tidligere dansk studie så B. vulgatus ut til å ha en negativ virkning på helsa, sier Carlsen.

Han mener det kan være viktig å undersøke dette videre.

Et sterkt sug etter noe søtt kan gjøre det ekstra vanskelig å unngå fedme og sykdommene som følger med. Midler som demper denne sukkerhungeren, kan dermed tenkes å hjelpe mot disse helseutfordringene.

Referanse:

T. Zhang, m.fl, Free fatty acid receptor 4 modulates dietary sugar preference via the gut microbiota, Nature Microbiology, januar 2025.