Britiske forskere melder om en sikrere metode for å oppdage klamydia. De håper å unngå utbrudd som det en svensk mutert klamydiabakterie forårsaket i 2006.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norge, og vi nordmenn er dårligst på kondombruk i Norden. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Fakta om klamydia:
Klamydia er en infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis.
Denne bakterien deles inn i ulike serotyper som gir ulike sykdomsbilder. Bakterien kan forårsake alt fra øyesykdommen trakom til lungebetennelse.
Klamydiabakterien finnes bare hos mennesker.
Smittefaren ved ett vaginalt samleie med smittet partner er omlag 20% for begge kjønn.
Verdens helseorganisasjon har beregnet at det på verdensbasis årlig smittes ca. 92 millioner mennesker med klamydia.
Sykdommen behandles med antibiotika, og for personer under 25 år anbefales det å teste seg etter hvert partnerskifte samt hos abortsøkere og gravide uansett alder.
Klamydia er i dag den vanligste seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge, og er antagelig en vanlig årsak til sterilitet og barnløshet.
75 prosent av alle norske menn og kvinner har hatt sex i løpet av de siste tre månedene.
21 prosent oppgir at de har hatt mellom 6 og 10 partnere, mens 16 prosent bekrefter at de har hatt 2-3 partnere. Like mange opplyser at de har hatt flere enn 20.
4 av 10 nordmenn har tilfeldig sex på ferie, og 1 av 4 er utro.
8 av 10 nordmenn har hatt ubeskyttet sex , og 70 prosent svarer at de har hatt det mange eller noen ganger.
4 av 10 nordmenn stoler på at partneren er fri for kjønnssykdommer.
Kun 16 prosent av den norske befolkning oppgir kondomer som vanligste prevensjonsmetode. i sverige er tallet 20 prosent, i Finland 27 prosent og i Danmark 23 prosent.
3 av 10 nordmenn synes sex er best uten kondom.
Halvparten av oss synes det er flaut å be om kondomer i kassen på dagligvarehandelen.
De har forsøkt å kartlegge likheter og forskjeller mellom stammene for å utvikle bedre diagnostiseringsmetoder.
Nå mener de britiske forskerne at de har funnet informasjon i arvematerialet som ikke varierer så mye mellom de ulike bakteriestammene, slik at de skal være enklere å oppdage.
Ifølge forskerne har tidligere klamydiatester fokusert på en del av bakteriens arvestoff som er altfor uberegnelig. De oppfordrer til testing av en del av bakterien som er viktig for arvestoffets stabilitet, og som derfor skal skal være likere mellom de ulike stammene.
Mutert svensk klamydia
I 2006 ble det nemlig funnet en svensk klamydiabakterie som ikke ble oppdaget av mange av de vanligste diagnosemetodene. Mens svenske myndigheter trodde de så en nedgang i klamydiasmitten var kjønnssykdommen faktisk på fremmarsj.
Grunnen til at bakterien gikk under legenes radar var en såkalt delesjon i den delen av den genetiske informasjonen som oftest blir brukt til å oppdage bakterien.
En av den britiske studiens forfattere, Professor Nicholas Thompson ved Sanger-instituttet, kaller spredningen av den svenske klamydiabakterien for bemerkelsesverdig.
- Dette er et eksempel på evolusjon i aksjon. Vi tror de diagnostiske testene som fokuserer på én region av klamydiaplasmidet har gjort at den svenske stammen raskt har blitt den dominerende stammen i landet, sier Thompson i en pressemelding.
- Paradoksalt nok er det menneskenes innsats for å kontrollere smitten som kan ha formet utviklingen og spredningen av denne bakteriestammen.
"Grunnen til at den muterte klamydiabakterien gikk under legenes radar var en såkalt delesjon i den delen av den genetiske informasjonen som ble brukt til å diagnostisere kjønnssykdommen.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Holdt seg i Sverige
Hilde Kløvstad fra Folkehelseinstituttet sier til forskning.no at en tilsynelatende dramatisk nedgang i klamydiasmitte i 2006 var grunnen til at svenskene begynte å se nærmere på bakterien.
Alarmklokkene begynte å ringe i nabolandene, og norske og danske myndigheter begynte straks å kartlegge utbredelsen av den muterte bakterien. Utrolig nok hadde den stort sett holdt seg innenfor de svenske landegrensene, uten at forskerne skjønner helt hvorfor.
Området som var tyngst rammet i Sverige inkluderte Malmø, men likevel fant man ingen tilfeller i København, bare rett over broen.
- Det svenske utbruddet påvirket ikke det epidemiologiske bildet i Norge. Både i Norge og i andre europeiske land hvor man har fulgt denne bakterien i ettertid har man vært overrasket over hvor lite fotfeste bakterien har fått utenfor Sverige.
- Man undres fremdeles over hva dette betyr. Kanskje det sier noe om seksuelle nettverk, mangel på forhold over grensene, eller det at vi klarte å fange opp bakterien i stor grad, slik at den ikke fikk lov til å leve sitt eget liv og smitte videre, sier Kløvstad.
Annonse
Ikke oppdaget ved testing
De vanligste klamydiatestene her i landet produseres av selskapene Roche Diagnostics og Becton, Dickinson & Company. Sistnevntes tester plukket heldigvis opp den nye bakterien, mens testene fra Roche Diagnostics, som også var den vanligste testen i Sverige, ikke greide å finne den.
Kløvstad sier at i underkant av halvparten av alle laboratoriene og klinikkene i Norge brukte Roches tester, og dette tallet skal ha gått noe ned i årene etter utbruddet.
Hun forteller at de kommersielle selskapene nå greier å fange opp den svenske bakterien og at problemet nå er løst her i landet, både epidemiologisk og diagnostisk sett.
- Men faren for at en klamydiabakterie muterer igjen ligger der hele tiden, og her er overvåkning et svært viktig verktøy. Det var jo nettopp gode overvåkningsdata som gjorde at svenskene ble så mistenksomme til å begynne med, sier hun.
Utviklet egen testmetode
Fürst var et av de medisinske laboratoriene her i landet som brukte testen fra Roche Diagnostics. I følge forsker Nils Reinton ga utbruddet av den svenske bakteriestammen Fürst en mulighet til å utvikle sin egen testmetode.
Reinton forteller at laboratoriet deres, da utbruddet var blitt kjent, testet dobbelt, med både testen fra Roche og deres egen metode.
Han sier at av de i overkant 25 000 pasientene Fürst undersøkte i denne perioden, hadde rundt 10 prosent klamydia. Av disse var bare 67 pasienter smittet av den svenske varianten.
"Kløvstad fra Folkehelseinstituttet sier nordmenn var flinke til å bruke kondom på nittitallet, men at vi nå er tilbake på samme dårlige nivå vi var før HIV ble en trussel. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
- Vi ble også overrasket over at bakterien ikke hadde spredd seg mer, og hadde forventet flere tilfeller i Norge, sier han til forskning.no.
Holder stand i Sverige
Annonse
- Grunnen til at bakterien ikke har spredd seg utover landegrensene er kanskje at vi har overestimert det at folk har sex med folk utenfor sine lokalmiljøer, sier Reinton.
Men i Sverige holder den muterte klamydiabakterien fortsatt stand, og Reinton sier at det siste han hørte fra den kanten er at mellom 30 og 40 prosent av klamydiatilfellene fortsatt er forårsaket av den nye bakterien.
Dårlige på kondombruk
Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norge, og antall smittede øker jevnt og trutt fra år til år. Det kan ha sammenheng med at bare 16 prosent av oss oppgir kondomer som vanligste prevansjonsmetode, ifølge RFSUs siste nordiske sex- og kondomundersøkelse.
- Nordmenn er dårlige kondombrukere, og det har de vært stabilt dårlige til lenge. Mye er allerede gjort med gratis kondomer på helsestasjoner og hos studenthelsesøstre, men det er tydeligvis ikke nok, sier Kløvstad fra Folkehelseinstituttet.
I verste fall kan klamydia føre til sterilitet hos både kvinner og menn, men Kløvstad tror farene forbundet med å ikke kunne få barn ligger for langt frem i tid for unge, og at de ikke reflekterer nok rundt det. Kanskje er det også slik at en potensiell langtidsrisiko virker mindre tyngende enn å bruke kondom akkurat der og da.
- All ungdom vet hva klamydia er og hva den kan føre til, og alle vet at de bør bruke kondom, men det er verre å klare å bruke den når man er i den aktuelle situasjonen.
Hun sier tidligere norske seksualvaneundersøkelser viser at bare i underkant av 20 prosent svarer at de brukte kondom ved siste samleie med tilfeldig partner, og at dette har vært et gjentagende tall.
- Hadde vi visst hvordan vi skal få ungdom til å bruke kondom, så hadde vi gjort det for lengst, avslutter Kløvstad.
