Fotråte hos sau medfører smerte, halthet, redusert dyrevelferd og store økonomiske tap i sauenæringen.

I 2008 ble smittsom fotråte hos sau påvist i Norge for første gang på 60 år.

Bakteriene er årsak til hudbetennelse i klauvspalten, og blir betennelsen alvorlig nok, løsner klauven fra vevet under.

Sykdommen forårsakes av den hissige bakterien Dichelobacter nodosus. Sauen kan også huse mindre hissige typer av den samme bakterien. Disse er også ganske vanlige hos storfe og gir vanligvis mindre alvorlige og overfladiske hudbetennelser eller ingen symptomer..

Forskere har tidligere ment at den hissige D. nodosus ikke smitter fra sau til ku som går på samme beite, og har derfor ikke tenkt på kua som et mulig smittebærer av akkurat denne typen bakterie.

Maren Knappe-Poindecker er doktorgradsstipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har undersøkt eventuell smitte av fotråte mellom sau og storfe som går på samme beite.

Hennes undersøkelser viser at slik kryss-smitte forekommer faktisk forekommer.

Hun undersøkte dyr fra fem gårder hvor sau med fotråte beitet sammen med kyr. Kyrnes klauver ble undersøkt for hudbetennelser, og fra hver gård ble symptomene hos ti sauer med fotråte nøye registrert.

Bakterier fra sau og ku på samme beite var svært nært beslektet

På hver gård tok hun bakteriologiske prøver fra ti sauer, pluss ti kyr for å identifisere D. nodosus.

Den sinte typen av D. nodosus ble funnet hos seksten sauer fra fire av gårdene og fem kyr fra to av de samme gårdene.

- Bakteriene som ble funnet hos storfe var enten ikke mulig å skille genetisk fra D. nodosus hos sau på samme gård, eller de hadde et nært slektskap med de samme bakteriene hos sau, sier Maren Knappe-Poindecker .

Alle kyrne som hadde sinte bakterier, fikk bare en lett form for hudbetennelse og ble behandlet med medikamenter som vanligvis er effektive mot hudbetennelse.

Tre av kyrne som hadde fått påvist bakterien, hadde kvittet seg helt med den etter at de hadde gått på beite, og hudbetennelsene var helbredet.

Ei ku hadde bakterien i minst ti måneder helt til hun ble slaktet, dette til tross for gjentatte behandlingsforsøk.

Kryss-smitte mellom sau og ku

- Funnene gir sterk indikasjon på at det forekommer kryss-smitte av D. nodosus mellom sau og storfe på samme beite, sier Knappe-Poindecker.

- Resultatene tyder på at også hissig D. nodosus bare gir mild hudbetennelse hos kyr, og at betennelsen som forårsakes av henholdsvis hissig og mild variant ikke er mulig å skille fra hverandre.

Beitegang bidrar tydeligvis til at betennelsen hos storfe blir leget og at de hissige stammene av D. nodosus blir borte. Hos enkelte kyr forsvinner likevel ikke smitten, og det finnes i dag ingen effektiv behandling mot den.

Og det betyr i følge Knappe-Poindecker at bakterien kan overleve lenge i klauvene hos kyr, og at de kan representere en smitterisiko for friske sauer.

Storfe kan derfor være et reservoar for D. nodosus, og må betraktes som en mulig smittekilde for sau.

- Dette er det viktig å ta hensyn til når bekjempelsesprogram for fotråte hos sau skal etableres, avslutter Knappe-Poindecker.

Referanse:

Maren Knappe-Poindecker m.fl.: Cross-infection of virulent Dichelobacter nodosus between sheep and co-grazing cattle.Veterinary Microbiology, 2014. http://dx.doi.org/10.1016/j.vetmic.2014.02.044