Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Faktaboks: Fedmekirurgi
Gastrisk bypass er den vanligste formen for fedmekirurgi i Norge i dag.
Størrelsen på magesekken reduseres, og dessuten kobles tarmen om, slik at noe mindre næring tas opp i fordøyelsessystemet.
Fedmeoperasjon gjøres kun dersom pasienten har en kroppsmasseindeks over 40, eller over 35, men med følgesykdommer som for eksempel diabetes type 2.
Tarmbakterier gir oss kalorier
Det er flere faktorer som kobler fedme til tarmbakterier.
For få år siden viste forskning for eksempel at sterile mus – mus som ikke har noen bakterieflora i kroppen – er beskyttet mot den fetende virkningen av vestlig kosthold.
Dessuten er det mye som tyder på at tarmfloraen er forskjellig hos tynne og tykke, både blant mus og menn. Overvektige mus og mennesker har ofte flest bakterier fra gruppa Firmicutes i tarmene, mens normalvektige har flere Bacteroides.
Forsøk har også vist at tynne mus ble fete etter å ha fått transplantert inn bakterier fra tarmen til tykke mus. En av grunnene til dette kan være at noen bakterier er flinkere til å frigjøre næringsstoffer.
Bakteriene lever av å bryte ned karbohydrater som kroppen selv ikke klarer å fordøye. I denne prosessen lager de også næring som tarmen kan ta opp. Og noen bakterier gir oss altså flere slike kalorier enn andre.
Årlig gjennomgår over 2000 nordmenn fedmekirurgi. De aller fleste opplever stor vektnedgang. Nå mener amerikanske forskere at suksessen ikke bare skyldes at de opererte har mindre plass til mat i magen.
Studier på mus viser at fedmekirurgi endrer tarmfloraen, og at den nye sammensetningen av bakterier er med på å gjøre de opererte tynnere.
- Vår studie antyder at de spesielle effektene av gastrisk bypass på bakteriefloraen bidrar til dens evne til å gi vekttap, konkluderer Lee Kaplan, en av forskerne bak forskningen.
Dersom vi klarer å finne måter å få til endringene i tarmfloraen uten å operere, kan det bli et viktig våpen i kampen mot fedme, sier han ifølge en pressemelding fra Massachusetts General Hospital.
Mer enn kalorier
Logikken bak gastrisk bypass – den vanligste fedmeoperasjonen – er lett å følge: Når mye av magesekken og en del av tarmen kobles ut, klarer ikke pasienten spise mye og kaloririk mat, og tarmen tar opp mindre næring.
Men det finnes noen mystiske x-er i dette regnestykket. Det har vært kjent i flere år at gastrisk bypass-operasjoner fører til større endringer enn bare antall kalorier man kan få i seg.
Mennesker på slankediett opplever vanligvis en hel masse endringer som gjør det vanskelig både å gå ned i vekt og å holde vekta etter kuren.
Sultfølelsen blir større, tilfredsstillelsen etter maten blir mindre, lysta på kaloribomber spekket med fett og sukker øker. Dessuten setter kroppen forbrenninga på sparebluss, for å bevare så mye energi som mulig.
Men noe skjer hos de fedmeopererte. I tillegg til mindre følelse av sult og større fornøydhet etter maten, ser det ut til at de opererte også forbrenner større mengder energi. Dessuten er nivåene av hormoner som styrer appetitt og sult forandret.
Og i de siste åra har forskerne også funnet en annen endring. Det ser ut til at både mennesker og dyr som har gått igjennom fedmekirurgi får forandringer i tarmfloraen.
Sammensetningen av bakterier etter operasjonen ligner mer på floraen du finner hos tynne mennesker.
Kan en ny tarmfloraen hjelpe de opererte med å holde vekta nede?
Annonse
Det er ikke lett å si hva som er årsak og virkning i denne saken. Endringen i bakteriefloraen kan være et resultat av selve operasjonen. Men de kan også skje på grunn av diettendringer og rask vektnedgang etter inngrepet.
Nå har altså et team av forskere fra Harvard University forsøkt å finne flere svar igjennom studier på mus.
Fikk slankebakterier
Kaplan og co tok utgangspunkt i tre grupper med gnagere som var blitt fete på en diett med mye fett og karbohydrater.
Så fikk den ene gruppa en gastrisk bypass-operasjon, mens de to andre gjennomgikk en simulert operasjon hvor en del av fordøyelsessystemet ble koblet av og på igjen.
Etter operasjonen fikk gruppa med fedmeopererte og den ene jukseopererte gruppa slankemat, mens den siste gjengen fortsatte på den fetende kosten.
Begge gruppene på slankekost gikk ned like mye i vekt, men i tarmene deres så situasjonen forskjellig ut.
Tarmfloraen til de fedmeopererte musene endret seg drastisk. Det ble flere av bakteriesorter som ofte finnes hos slanke og færre av bakteriegrupper som gjerne er i flertall hos overvektige. Hos de andre musene var endringene i tarmen minimal.
I tilleggså det ut til at de slankeopererte musene forbrant mer energi, uten at de var blitt mer aktive.
Bakteriene gjorde nye mus slankere
For å få et enda bedre bilde av hvilken rolle bakteriene spilte, transplanterte forskerne prøver fra den nye floraen hos de tre gruppene til sterile mus, som altså ikke har noen tarmbakterier fra før.
Annonse
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
To uker senere hadde musene som fikk bakterier fra de fedmeopererte donorene gått ned i vekt. De andre opplevde ingen endring.
Forskerne er imidlertid ikke sikker på hvorfor bakteriene har denne effekten. Det ser ut til at mikrobene bryter ned stoffer i maten på ulike måter. Kanskje kan dette endre reguleringa av hele forbrenningen vår, spekulerer Kaplan og kollegaene.
Det trengs selvfølgelig mye mer forskning før vi kan trekke noen konklusjoner om tarmflora og fedme hos mennesker. Men forskerne mener at bakteriene kan være nøkkelen til nye behandlingsalternativer for det økende fedmeproblemet verden.
Operasjon ingen enkel løsning
- Det å oppnå bare noen av disse effektene uten kirurgi ville gi oss en helt ny måte å behandle det kritiske fedmeproblemet på, sier Kaplan.
For selv om fedmekirurgi har vist seg å være effektivt, kommer den omfattende operasjonen også med ulemper og risiko.
De opererte må endre spisemønsteret totalt og riktig kost blir avgjørende for å unngå mangelsykdommer. Mange opplever dessuten ubehagelige bivirkninger. En nyere norsk undersøkelse antyder også at de fedmeopererte ikke legger om til en sunnere livsstil.
Kirurgi er ingen enkel løsning på et vanskelig problem. Men fedmeoperasjonene har kanskje satt forskningen på sporet av en av faktorene som påvirker overvekt og fedme.
Det går jo an å håpe at operasjonene slik på sikt blir en av årsakene til at operasjoner ikke er nødvendig.
Referanse:
Annonse
Forskningen publiseres i Science Translational Medicine, 27. mars 2013.
