Væsketilførsel er en essensiell del av behandlingen av blodforgiftning. Men mengden av væske baseres i dag på skjønn – fremover skal det være annerledes. (Foto: Colourbox)
Blodforgiftning: Ny metode skal redde liv
Hvert år dør minst 2000 dansker av blodforgiftning. En metode som sikrer at de får passe mye væske, skal kunne redde liv.
Blodforgiftning
Blodforgiftning (sepsis) opptrer i tre grader. Vanlig blodforgiftning kjennetegnes av betennelse et sted i kroppen, lavt blodtrykk, høy puls og rask pust og høy feber
Ved alvorlig blodforgiftning er ett eller flere organsystemer påvirket. 20–40 prosent av pasienter med alvorlig sepsis dør av det.
Sepsissjokk er den alvorligste formen. Her er blodtrykket varig lavt, selv om man gir væske. 50–70 prosent dør.
Kilder: Sundhed.dk, Sundhedsguiden.dk, Daniel Pilsgaard Henriksen
Tusenvis av dansker dør av blodforgiftning
Blodforgiftning får lite oppmerksomhet, til tross for at det er mange som dør av det.
– Blodforgiftning kan komme snikende i løpet av noen få timer, og da har man dårlig tid. Tidlig diagnose er prioritert ved sykehusene i dag, siden det er avgjørende for at pasienten skal overleve. Etter få timer kan blodforgiftning bli veldig vanskelig å behandle, forklarer Simon Tilma Vistisen.
Ifølge Dansk Selskap for Patientsikkerhed får omkring 12 000 dansker årlig alvorlig blodforgiftning, og om lag 2000 dør av sykdommen.
En ny studie fra Syddansk Universitet, publisert i Critical Care Medicine i januar, tyder på at tallene er vesentlig høyere.
Store mørketall
– De tallene man bruker i dag, bygger på utskrivingsdiagnoser. Vi så i stedet på symptomer ved innleggelse, forteller Daniel Pilsgaard Henriksen ved Odense universitetssykehus.
Han er hovedforfatter for den vitenskapelige artikkelen. Gjennom et helt år studert forskeren journaler fra 8358 pasienter som ble innlagt ved Odense universitetssykehus fra september 2010 til august 2011.
Ved å koble alle data fra disse pasientene kom han frem til at 1071 av disse pasientene hadde alvorlig blodforgiftning. Det tilsvarer 457 per 100 000 innbyggere.
Hvis tallene overføres til hele Danmark, må man anta at mer enn 22 000 dansker får sykdommen hvert år.
Opptil 40 prosent dør
Tall fra USA viser at mellom 20 og 40 prosent av disse pasientene dør av sykdommen.
– Det er viktig å få informert om omfanget, slik at vi kan skape oppmerksomhet om behandlingen. Oppmerksomhet om blodpropp førte for eksempel til langt bedre behandling, påpeker Vistisen.
Ti liter. Så mye væske kan en pasient få inn i blodårene i løpet av det første døgnet på sykehus ved alvorlig blodforgiftning. Væsken sørger for at hjertet klarer å pumpe blodet rundt i kroppen.
Problemet er å vurdere om en pasient har fått for mye eller for lite væske. Begge deler er farlig.
– Vår nye metode kan tas i bruk allerede på akuttmottaket. Da vil legene kunne se om pasientene får den riktige mengden væske. I dag må de bare prøve seg frem, forteller Simon Tilma Vistisen, som er førsteamanuensis ved Aarhus Universitet. Det er Vistisen som har funnet opp den nye metoden.
Ekstra hjerteslag
Den tar utgangspunkt i hjertets naturlige uregelmessigheter.
Alle mennesker har disse avvikene, hvor hjertet slår et ekstra slag. Hos pasienter med blodforgiftning opptrer dette ofte mer enn en gang per halvtime.
– Hvis man ser på disse hjerteslagene, får man et bilde av hvordan hjertet reagerer på ekstra væsketilførsel, forklarer Vistisen.
Håpet er at den nye metoden vil kunne tas i bruk på sykehusene. Den skal nå prøves ut gjennom et samarbeid mellom Aarhus Universitet og Harvard University.
Tappet griser for blod
Forskerne fra Aarhus Universitet har allerede testet metoden på griser. Grisene ble bedøvet, og forskerne tappet ut 15–20 prosent av blodet.
Deretter ble det satt elektroder på grisenes hjerter. Dermed kunne forskerne skape de ekstra hjerteslagene og måle hvordan den ekstra fyllingen av hjertet forbedret blodstrømmen.
Så lenge dette slaget bedrer pumpeevnen, er det logisk å tilføre ekstra væske.
Når det blir for mye væske, øker risikoen for at den presses ut i vevet og lungene. Det kunne man også se på grisene.
– Vi har allerede instrumenter som måler både hjertets rytme, de ekstra hjerteslagene, blodtrykk og så videre. Nå handler det om å kombinere de resultatene og dermed finne ut om hjertet vil reagere positivt på væske, forklarer Vistisen.
Forskerne skal teste metoden på pasienter ved Aarhus universitetssykehus og Beth Israel Medical Deaconness Center, som er tilknyttet Harvard University.
Lavt blodtrykk er livsfarlig
Blodforgiftning skyldes en infeksjon med bakterier. Den oppstår ofte på grunn av en infeksjon i et enkelt organ, for eksempel lungebetennelse eller blærebetennelse, som sprer seg til blodet.
Symptomene på blodforgiftning er:
Høy feber: kroppen forsøker å bekjempe infeksjonen.
Lavt blodtrykk: blodårene blir slappere og væske forlater blodbanen som har blitt «utett».
Høy puls og rask pust: hjertet og lungene forsøker å få blod og oksygen ut til cellene.
Blodforgiftning er så farlig fordi det lave blodtrykket innebærer at viktige organer får for lite næring og oksygen. Samtidig oppstår en overreaksjon i kroppens eget immunforsvar, noe som kan ramme kroppens egne organer, for eksempel ved at blodets koagulasjonsevne forstyrres.
Behandlingen består av antibiotika mot infeksjonen, sammen med væsketilførsel.
Referanse:
Henriksen DP mfl.: Incidence Rate of Community-Acquired Sepsis Among Hospitalized Acute Medical Patients – A Population-Based Survey, Critical Care Medicine 2015, DOI: 10.1097 Sammendrag
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
