I dag kan hun glede seg over det arbeidet. Det ser nemlig ut til at det finnes en sammenheng mellom mengden melkesyrebakterier i munnen og risikoen for å utvikle fedme senere i livet. Det viser en ny studie av de 24 år gamle dataene.
– I fremtiden kan vi kanskje bruke spyttprøver for å avgjøre om noen har høy eller lav risiko for å gå opp vekt, forklarer Heitmann, som i dag er professor ved Københavns Universitet.
Vet fortsatt ikke hvordan det henger sammen
Den tidligere tannlegen hadde data fra mer enn 300 voksne dansker over en periode på seks år. Det så ut til at:
Personer med få melkesyrebakterier la på seg to–tre kilo i gjennomsnitt.
Personer med en mange melkesyrebakterier slanket seg omkring én kilo.
– Vi vet fortsatt ikke hvordan det henger sammen, og om det finnes en sammenheng, sier Berit Lilienthal Heitmann, som forsker på sammenhengen mellom kosthold og de store folkesykdommene som fedme, diabetes og hjertesykdommer.
Tre forslag til årsaker
Heitmann har likevel tre teorier om hvordan det kan henge sammen:
Tidligere studier har vist at tarm- og munnbakterier ligner hverandre. Andre studier har vist at melkesyrebakterier kan påvirke opptaket av næringsstoffer gjennom tarmveggen.
En tettere tarm ser også ut til å være gunstig for insulinfølsomheten, noe som kanskje kan påvirke apptiden og øke metthetsfølelsen, og dermed lede til at du ikke har behov for å spise så mye.
Dessuten er sammenhengen også avhengig av om man spiser mye stivelsesholdige matvarer som hvitt brød, ris og pasta. Men forskerne vet fortsatt ikke om det er selve bakteriene, kostholdet eller en kombinasjon som påvirker vekten.
Det kan også være andre bakterier i munnen som har betydning, men forskerne så langt bare undersøkt melkesyrebakterier.
«Spennende» og «interessant», mener andre forskere
Vi har kontaktet to forskere som ikke har vært med på studien for å få vurderingen av den. De ser på den nye forskningen med stor interesse.
– Disse bakteriemønstrene er relativt stabile. Så du kan ikke spise det rette måltidet en enkelt gang eller kysse en person med mange melkesyrebakterier for å få mange av denne typen, sier Berit Lilienthal Heitmann. (Foto: Asier Romero / Shutterstock / NTB scanpix)
Annonse
– Jeg synes at det er spennende og veldig interessant, for det er ikke noen studier har tatt for seg dette tidligere, sier Timo Sebastian Kern, som er ph.d.-student og forsker på mikrobiomer ved Institut for Metabolisk Genetik, Københavns Universitet.
En annen forsker er enig og mener at studien er grundig.
– Jeg synes at studien ser fornuftig ut, og det virker som om de har gjort et solid arbeid, sier Peder Worning, bioinformatiker på Klinisk Mikrobiologisk Afdeling, Hvidovre Hospital.
Begge forskere mener at den nye studien stemmer godt med det annen forskning peker på. For eksempel at tarmbakterier kan påvirke vekten. Men det er nemlig slett ikke bevist.
Det er behov for mer forskning
Forskerne påpeker at det er viktig at det kommer flere og større studier som kan støtte opp om resultatene.
– Studien er basert på 300 personer. Når de er delt inn i mange grupper, blir det et litt tynt grunnlag, sier Timo Sebastian Kern.
Et annet poeng handler om korrelasjon og kausalitet, altså om sammenhengen utgjør en årsak eller om sammenfallet er tilfeldig. Hvorfor det kan ha stor betydning, kan du lese mer om i denne artikkelen.
Ifølge Peder Worning ser det ut til at det er korrelasjon mellom antallet melkesyrebakterier og risikoen for at folk legger på seg. Det vil si at det er områder i studien som henger sammen, men som ikke nødvendigvis er hverandres årsak, forklarer han.
– I denne studien vet man ikke hvilken vei kausaliteten går. Det vil si at man ikke vet om det er bakteriene som påvirker vekten eller om det er matinntatt som påvirker bakteriene, sier Worning.
Metode kan dermed gi et misvisende bilde av sammenhengen.
Berit Lilienthal Heitmann understreker at studien er det første og eneste som har undersøkt denne sammenhengen. Det er derfor behov for mer forskning som kan bekrefte eller avkrefte resultatene, sier hun.
