Forskere og leger har alltid tenkt seg at barn blir unnfanget og utvikler seg i helt sterile omgivelser oppe i kvinnen, langt fra de bakteriene som lever i skjeden.

Nå viser ny forskning at bakterier lever i beste velgående i livmoren, og rundt egglederne og eggstokkene.

– Det innebærer at vi må revurdere hele forståelsen av unnfangelsen og fosterets utvikling, forteller Karsten Kristiansen, som er professor ved Genomforskning og Molekylær Medicin ved Biologisk Institut, Københavns Universitet. Han leder Institute of Metagenomics i Shenzen i Kina, der hoveddelen av arbeidet er utført.

Bakterier lever i beste velgående i mennesker

Den nye studien gir grunnlag for en revurdering av samspillet mellom bakterier og mennesker.

Det forklarer Oluf Borbye Pedersen, som er forskningsleder hos det danske Lundbeckfondcentret LuCamp og hos Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet. Han har ikke deltatt i den nye studien.

Funnet av bakterier omkring eggstokkene og egglederne er unikt fordi de ikke er i kontakt med omgivelsene, men befinner seg inne i bukhulen.

– Eggstokkene er beskyttet av bukhinnen, som vi trodde avgrenset den bakteriefrie sonen. Vi har ikke kunnet forestille oss at mennesker har levende bakterier her. Det er veldig kontroversielt, og derfor er studien virkelig interessant, sier Pedersen etter at han har lest studien et par ganger.

Bakterier kan påvirke fosterets helse

Pedersen er enig med Karsten Kristiansen i at studien kan ha store konsekvenser for forståelsen av fosterutvikling.

Blant annet peker han på at bakterier lager proteiner som interagerer med omgivelsene sine, noe som vil si fosteret.

For eksempel lager noen bakterier proteiner som er skadelige for oss og gjør oss syke, mens andre bakterier, for eksempel melkesyrebakterier, lager proteiner som er gunstige for oss. Bakterier omkring fosteret kan kanskje ha lignende effekter.

Han forteller også at forskere i noen år har visst at bakterier er viktige for utviklingen av immunforsvaret til nyfødte barn og dannelse av tarmbakteriesammensetning, men at man aldri hadde forestilt seg at det allerede skjedde under fosterutviklingen.

– For tre år siden trodde vi at babyer ble født sterilt, og at den første kontakten med bakterier var gjennom fødekanalen, men denne studien tyder på noe annet.

Kristiansen utdyper at tarmbakterier har stor innflytelse på om en person utvikler for eksempel allergi, og hvis barnets tarmer allerede blir kolonisert av bakterier før barnet blir født, må det kanskje tas med i beregningen når man prøver å forstå hvorfor flere og flere barn blir allergikere.

Bakteriesammensetning varierer i underlivet

Resultatet av den nye studien viser også at bakteriesammensetningen endrer seg hele veien opp gjennom kvinnens reproduksjonskanal.

I skjeden har kvinner mange melkesyrebakterier, blant annet lactobacillusbakterier, mens Pseudomonas-bakterier dominerer lenger inne, der det også er et større mangfold, viser studien.

I tillegg kunne forskerne se en sammenheng mellom variasjoner i bakteriesammensetningen og sykdommer som hysteromyoma (godartede svulster) og adenomyosis samt infertilitet på grunn endometriose (vevsdannelse utenfor livmoren).

– Vi kan ikke sette fingeren på hva problemet er når disse lidelsene oppstår, men vi kan se at når bakteriesammensetningen avviker fra normalen, kan de forekomme, sier Karsten Kristiansen.

Kan kanskje forklare barnløshet

Forskerne kunne også se at variasjoner i bakteriesammensetningen ofte er koblet sammen, slik at et avvik i bakteriesammensetningen i livmorhalsen er forbundet med et avvik i sammensetningen i egglederne eller eggstokkene.

Det innebærer at leger kanskje kan bruke en studie av bakteriesammensetningen i livmorhalsen til å si noe om tilstanden i organer som er vanskeligere å undersøke.

En slik studie kan kanskje kaste lys over hvorfor noen kvinner blir infertile, hvis de har en bakteriesammensetning i ubalanse.

– Vi har ikke vist at man kan gjøre det, men det foreslår vi som en mulighet, sier Kristiansen.

Tok bakterieprøver gjennom bukhulen

I den nye studien har leger fra Kina innhentet prøver fra 110 kinesiske kvinner som ble innlagt ved sykehus i Kina vedrørende sykdommer eller forskjellige lidelser som krevde at de ble operert i bukhulen.

Forskerne brukte mulighetene til å ta ut prøver seks steder fra kvinnenes reproduksjonskanal, blant annet egglederne, eggstokkene, vagina og livmorhalsen.

Deretter analyserte de prøvene for å se hvor bakteriene holdt til.

De undersøkte også bakterienes samlede genom for å finne ut hvilken arter det var. Til sin store overraskelse fant de at det var mange levende bakterier overalt.

– Vi har gjort det veldig omhyggelig for å sikre oss at bakteriene ikke var et resultat av forurensning av instrumentene. Det var også årsaken til at vi var nødt til å ta prøvene gjennom bukhulen og ikke opp gjennom skjeden, der prøvene ville bli forurenset, forklarer Kristiansen.

Referanse:

Chen Chen mfl: «The microbiota continuum along the female reproductive tract and its relation to uterine-related diseases», Nature Communications (2017), doi: 10.1038/s41467-017-00901-0

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.