Både allergier og astma har én ting til felles. De er forårsaket av et immunsystem i uballanse. Men hva vippet det av pinnen?

Vitenskapen har undersøkt alt fra forurensning til manglende barnesykdommer, men nå begynner mange forskere å helle mot en oppsiktsvekkende forklaring:

Noe i moderne livsstil endrer ballansen av bakterier i magen, og nettopp dette slår selve immunsystemet ut av likevekt.

Nå gjelder det bare å finne dette “noe”.

Allergi - en overklassesykdom

Allergi er en besynderlig sykdom. Da den først ble kjent på 1800-tallet, rammet den konsekvent i overklassehjem, i stedet for hos fattigfolket hvor sykdommer flest herjet verst.

Og mens mange andre lidelser bleknet under stadig bedre medisiner og økende hygiene, vant allergien i stedet styrke ettersom årene gikk. Rundt 1960-tallet tok det av for alvor, og siden den gangen har tallene satt kurs for stjernene.

I hvert fall i industriland med markedsøkonomi. Det besynderlige med sykdommen er nemlig at den først og fremst rammer folk i vesten. Hos den fattige befolkningen i mindre velstående nasjoner er både allergi og astma fremdeles nærmets ukjent.

Alt dette peker mot at sykdommene skyldes miljøfaktorer i dagens vestlige verden. Men hvilke?

Et rent problem

Det virker kanskje opplagt at eksos, husholdningskjemikalier og miljøgifter har skylda. Men forskningen peker standhaftig i helt andre retninger.

I 1979 la barnelegen John Gerrard frem en temmelig utradisjonell idé. Den gikk ut på at det slett ikke var den moderne skitten som var problemet, men derimot den moderne renheten.

- Hygienehypotesen sa at allergiske sykdommer var prisen man måtte betale for å oppnå lavere forekomst av infeksjoner. Men ideen var så kontroversiell at den ikke fikk internasjonalt gjennomslag før mot 1990-tallet, sier professor Bengt Björkstén fra Karolinska Institutet i Stockholm.

Da kom nemlig en serie undersøkelser som viste at barn med mange søsken hadde mindre risiko for å utvikle allergi enn enebarn. Infeksjoner er mer vanlig i store familier, og resultatene kunne unektelig peke i retning av at smitte beskyttet mot allergi.

Ned med hygiene?

Andre undersøkelser tydet på at barn som vokste opp landet og hadde tidlig kontakt med husdyr også så ut til å være beskyttet. Men betyr dette at skitt, infeksjoner og dårlig hygiene må til for å holde allergien i sjakk?

Björkstén tror ikke det.

- Mange av studiene kan nok ha vært feiltolket, og senere undersøkelser har vist at tidlige luftveisinfeksjoner tvert imot øker risikoen for astma senere i livet.

Ideen om bakterienes rolle er imidlertid ingen dum idé. Björkstén tror bare vi må lete blant mikroorganismene vi ikke blir syke av. Og det har han vitenskapelige grunner for å mene.

En fordums flora

I én undersøkelse sammenlignet forskerne antallet allergikere blant befolkningen i Sundsvall i Sverige og Konin i Polen.

- Da viste det seg at det var mange flere allergiske svensker, selv om Konin nesten har like mye forurensning som halve Sverige til sammen, sier Björkstén.

Senere ble disse resultatene bekreftet i Estland, av en forskergruppe som Björkstén ledet. Og da forskerne tok en nærmere kikk på tarmfloraen til svenske og estiske spedbarn, snublet de over en besynderlig sammenheng:

Det så ut til å være klare forskjeller i sammensetningen av bakterier i tarmen hos estiske og svenske spedbarn.

Bakteriefloraen til de estiske barna lignet faktisk til forveksling på normaltilstanden i svenske tarmer på 1960-tallet. Og dette stemte overens med livsstilen i Estland. I årene etter Sovjetunionens fall levde estlenderne omtrent slik svenskene gjorde, for 30 - 40 år siden.

Dermed kan det altså se ut til at den moderne vestlige livsstilen har forandret tarmfloraen, og at nettopp denne forskjellen kan være noe av årsaken til allergi.

Modent immunforsvar

I løpet av de siste årene har flere studier bekreftet at det er forskjeller i tarmfloraen til barn med allergiske plager og barn uten, og at disse forskjellene er synlige helt fra spedbarnsstadiet.

Forskerne tror at mylderet av bakterier i tarmen er viktig når kroppen skal bygge opp sitt eget immunsystem.

- Når barnet fødes har det et umodent immunsystem som i stor grad reagerer med en såkalt Th2-respons. Denne typen forsvar ser man også hos allergikere, forteller Björkstén.

- Men i løpet av de første leveårene modnes immunsystemet, og de fleste utvikler en toleranse overfor ufarlige stoffer i omgivelsene. Men hos barn som senere blir allergiske forblir forsvaret følsomt.

Det er også arvelige faktorer inne i bildet, men forskerne tror at tarmbakteriene er med på å stimulere til en normal modningsprosess. Studier har for eksempel vist at bakteriefrie mus har en dårligere evne til å utvikle toleranse overfor vanlige matvarer.

Mot nye løsninger

Dermed kan det altså se ut til at tilstanden i tarmen i de første leveårene kan ha stor betydning for hvorvidt folk utvikler allergiske sykdommer senere i livet. Men ingen er helt sikre.

I årene framover trengs det massevis av forskning for å finne ut om tarmfloraen virkelig spiller en betydningsfull rolle i utviklinga av allergi. Og i så fall, nøyaktig hvilke bakterier som er viktige.

For finner vi ut det, kan vi begynne å lete etter metoder for å forebygge allergiske plager hos generasjonene som skal komme.