Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Transplantasjon av avføring fra en frisk person til en med mage- og tarmsykdommer har vært utprøvd lenge.

Transplantasjon av avføring gir god effekt mot irritabel tarm

Effekten ser ut til å holde seg i flere år etter behandlingen hvis den er gjort riktig.

Om lag 10 til 15 prosent av nordmenn lider av det man kaller irritabel tarmsyndrom (IBS). Irritabel tarm kjennetegnes av problemer med fordøyelsen, som kan gi mye gass, smerter og vekselvis diare og forstoppelse.

For enkelte så er problemene så alvorlige at det reduserer livskvaliteten betraktelig.

Samtidig så har det ikke vært en god kur for sykdommen. Mange lever godt med å følge en egen diett hvor man kutter en del matvarer som mel, laktose, epler, løk eller sukkeralkoholer fra kosten.

Skulle bevise dårlig effekt

Fekaltransplantasjon, altså transplantasjon av avføring fra en frisk person til en med IBS eller andre mage- og tarmsykdommer, har vært utprøvd lenge.

– I Kina for 2000 år siden ble det utprøvd som en behandling mot diare og malaria, faktisk, forteller Magdy El-Sahly, professor emeritus i gastroenterologi ved Klinisk institutt 1 på Universitetet i Bergen (UiB).

Resultatene av fekaltransplantasjon hos irritabel tarmpasienter har, ifølge forskningen, imidlertid vært varierende, forteller han.

– Da vi startet vår studie for flere år siden, så gjorde vi derfor det med det utgangspunktet at vi skulle bekrefte at behandlingen har dårlig effekt. Derfor ble vi temmelig overrasket da vi derimot så at den hadde en svært god effekt, sier han.

Ned i svelget eller opp i endetarmen

– Vi har mange flere bakterier i tarmen enn vi har celler i kroppen, forklarer El-Sahly.

Dersom man sammenligner bakteriefloraen til de som er syke i tarmen, med de som er friske, ser man at de som har mage- og tarmplager, har en ubalanse i bakteriefloraen.

Den kan skyldes en rekke ting som for eksempel sterke antibiotikakurer som har forstyrret den naturlige bakteriebalansen i tarmen.

Det er denne man ønsker å forsøke å rette opp med en fekaltransplantasjon. Man overfører friske bakterier til en person med dårlig bakterieflora og håper at det vil føre til en gjenoppretting av en sunn bakterieflora.

Det finnes også en rekke metoder for å gjennomføre denne transplantasjonen. For eksempel kan det gis gjennom gastroskopi, som er en tube ned i svelget til tynntarmen. Noen har valgt å gi den som koloskopi, altså gjennom endetarmen.

Forbedring hos om lag 90 prosent

El-Sahly og hans kolleger behandlet i alt 165 pasienter med fekaltransplantasjon gjennom gastroskopi.

110 av dem ble behandlet med avføring fra donor i ulik styrkegrad, mens de øvrige ble behandlet med egen avføring. De gjennomførte med andre ord en såkalt dobbeltblindet randomisert kontrollstudie, hvor verken behandler eller pasient vet hvilken behandling de får.

Formålet er å utelukke placeboeffekten – at man føler seg bedre fordi man har fått en behandling man håper på skal hjelpe.

Etter tre måneder så de forbedringer hos om lag 20 prosent av de som fikk placebo, men mellom av 80-90 prosent av de som ble behandlet med avføring fra donor.

Blant annet rapporterte de om mindre «fatigue» eller utmattelse og bedre livskvalitet generelt. Bakteriefloraen hos de som fikk behandlingen, var også endret.

Dessuten så forskerne mer forbedring hos den gruppen som fikk høyest dose med behandling. Det understøtter at det faktisk er behandlingen som gir effekten.

Strenge krav til donor

Senere har de undersøkt gruppen som mottok behandling med donoravføring, både ett år og tre år etter.

Minst 80 prosent av dem hadde fortsatt god effekt av behandlingen ett år etter, og etter tre år var det 70–75 prosent som fortsatt opplevde bedring av symptomer.

Også tre år etter så man best effekt hos de som fikk høyest dose med behandling.

El-Sahly tror nøkken til suksess ligger i fremgangsmåten. Blant annet hadde de svært strenge krav til donor.

– I tillegg til at donoren skulle være frisk, skulle den være født vaginalt, ammet og ikke gå på noen medisiner eller røyke. Vedkommende måtte også trene regelmessig og ha et sunt kosthold. Det var også viktig at donoren hadde gjennomgått få antibiotikakurer, sier El-Sahly.

Blandet for hånd

Deretter testet de avføringen til donoren jevnlig, for å forsikre seg om at bakteriefloraen var sunn og stabil:

– I tillegg så frøys donoren ned avføringen sin rett etter dobesøket. De pasientene som deltok i forsøket, gjorde det samme, sier El-Sahly.

Dette er et viktig poeng, mener El-Sahly, fordi det er mange bakterier som dør ganske raskt i romtemperatur.

Et annet viktig tiltak er at de blandet avføringen ut med hånd. Mange blander den med maskin, noe El-Sahly mener også kan bidra til å bryte ned de gode bakteriene.

El-Salhy tror også at det er bedre å gi behandlingen ovenfra, som gastroskopi.

– Effekten går raskere over om man får det via tykktarmen. Dessuten må man tømme tarmen først, noe som for mange har en god effekt i seg selv. Dermed blir placeboeffekten større med denne metoden, enn hvis man får den andre veien, tror El-Sahly.

– Kan man bruke bakterier for å bli frisk?

Gjennom å undersøke bakteriefloraen til de som fikk avføring fra donor, kunne de også identifisere hele ni ulike bakterier som var involvert i forbedringen av symptomene.

Det gir håp om at man i fremtiden skal kunne finne enda bedre og enklere måte å behandle tarmlidelser som IBS på.

– Det er teknisk mulig å ha kapsler som ikke tilfører luft som kan ivareta bakteriene på sin ferd ned mot tarmene. På den måten vil det kanskje være mulig å behandle IBS med tabletter, en gang i fremtiden, sier El-Sahly, som generelt er positiv til utviklingen på feltet.

– Vi er i begynnelsen av en revolusjon. Vi har begynt å oppdage at disse bakteriene ikke bare er viktige for IBS, men også sentrale ved en rekke andre sykdommer. Kan vi bruke bakterier for å bli friske? Jeg er veldig forhåpningsfull, sier El-Sahly.

Referanse:

Magdy El-Salhy mfl.: Long-term effects of fecal microbiota transplantation (FMT) in patients with irritable bowel syndrome. Neurogastroenterol Motil., 2021. DOI: 10.1111/nmo.14200

Powered by Labrador CMS