Innbyggerne i vestlige land tar det for gitt at de aller fleste barn får vokse opp, at en stor andel voksne er friske nok til å arbeide og at folk flest får leve til de er gamle.

Alt dette avhenger imidlertid av effektive våpen i kampen mot bakterieinfeksjoner.

Slike midler redder ikke bare folk som blir syke av infeksjoner. Mye av moderne medisin, som kreftbehandling og livreddende operasjoner, avhenger ofte av at legene har effektive antibiotika å bruke i tillegg.

Men nå truer katastrofen hvis vi ikke handler, skriver Laura J. V. Piddock fra University of Birmingham i siste utgave av Lancet Infectious Diseases.

Stadig flere mikroorganismer utvikler motstand mot stadig flere antibiotika. Samtidig går det tregt med å forske fram nye bakteriedrepende medisiner. I 2009 definerte WHO antibiotikaresistens som en av verdens tre største helsetrusler.

Bekymringa har ført til et nytt globalt initiativ for å samle miljøene som jobber med midler mot bakterier: Antibiotic Action, skriver Piddock.

Her oppfordres myndigheter, medisinske forskere, legemiddelindustri og veldedige organisasjoner til jobbe sammen for å avverge ei framtidig krise.

Kjemper mot evolusjonen

Problemet er at selve prinsippet i antibiotikabehandlingen – å drepe eller hemme veksten til sykdomsfremkallende bakterier – nettopp er en sterk pådriver for evolusjonen av resistens.

Bakterienes sterkeste kort er farten de formerer seg i.

Hver nye generasjon representerer nye muligheter for at en bakterie i kolonien skal ha fått en fordelaktig mutasjon – en tilfeldig forandring i genene. Bakteriene utveksler også gener med hverandre.

I et miljø hvor det finnes antibiotika er det en enorm fordel å ha mekanismer som gir motstandskraft. Det er nettopp slike resistente bakterier som overlever og overfører egenskapene sine til neste generasjon.

Samtidig rydder medikamentene unna de litt dårligere tilpassede konkurrentene, slik at de resistente variantene får formere seg fritt. Snart består hele kolonien av bare motstandsdyktige bakterier.

- Mikrobene skaffer seg stadig nye forsvarsmekanismer. Så lenge vi bruker antibiotika som dreper eller hemmer veksten av bakteriene, vil de ”forsvare” seg med å utvikle resistens, sier overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet.

Få nye midler

Steinbakk bekrefter at situasjonen er alvorlig.

- Det er ingen lett oppgave å finne antibiotika som virker mot de stadig mer omfattende og effektive forsvarsmekanismene hos bakteriene, men som samtidig ikke skader menneskekroppen, sier Steinbakk.

- Og dessuten, hvem skal betale for utvikling av slike nye antibiotika?

Denne typen medisiner er nemlig ikke særlig god butikk for legemiddelselskapene.

- Hvorfor skal de satse milliarder på å utvikle et medikament som legene bare vil bruke unntaksvis, når de i stedet kan lage for eksempel smertestillende midler?

- Dette er et paradoks. Vi trenger jo virkelig nye antibiotika. Men vi ønsker å benytte dem på så få pasienter som mulig, for at det ikke skal utvikles resistens.

- Likevel er det svært få midler som overlever særlig lenge før bakteriene begynner å bli motstandsdyktige.

Må verdsette antibiotika

Kanskje prisen for antibiotika burde være høyere, spekulerer Piddock fra University of Birmingham.

- Antibiotika er vesentlig billigere enn mange andre livreddende medikamenter som kreftmedisiner. Prisen må relateres til verdien for samfunnet, skriver hun.

Dessuten bør legemiddelfirmaene skjønne at mange av de dyre medisinene de produserer og utvikler kan vise seg å være verdiløse hvis pasientene ikke samtidig kan beskyttes mot infeksjoner.

Piddock tror likevel noe av løsningen må ligge i å finne midler som gjør bakteriene mindre skadelige, i stedet for å drepe dem.

Ett nytt angrepspunkt kan være mikroorganismenes kommunikasjonssystem.

Mikrobene snakker med hverandre, og kan slik samordne angrepene sine. Dersom vi kan stoppe beskjedene mellom bakteriene, vil vi kanskje kunne avverge infeksjoner.

La bakteriene leve

Steinbakk er enig i at vi kan tjene på å la mikroorganismene leve.

- Vi kan ikke regne med å bli kvitt bakteriene. De må og skal være der. Men vi kan for eksempel utvikle medisiner som hindrer bakterier i å binde seg til slimhinnene i luftveiene eller urinveiene. Dermed vil de ikke lage luftveisinfeksjon eller urinveisinfeksjon selv om de er til stede.

Overlegen mener det også er flere andre veier å gå.

- Vi har for eksempel sett at vaksiner mot pneumokokker kraftig reduserer alvorlig sykdom hos både de vaksinerte barna og søsknene, foreldrene og besteforeldrene deres.

Pneumokokkene er den viktigste årsaken til alvorlig lungebetennelse og kan også gi en rekke andre infeksjoner som bihulebetennelse, ørebetennelse, halsinfeksjoner og hjernehinnebetennelse.

Virus mot bakterier

Bakteriene har også andre svake punkter, sier Steinbakk.

- Vi vet at virus kan ødelegge mikrober. Det gjøres allerede forskning for å finne virus som kan angripe sykdomsfremkallende bakterier.

- Dessuten går det an å forsøke å hindre resistente bakterier i å klare seg så bra. Vi kan for eksempel begrense bruken av antibiotika som dreper de andre mikrobene som de resistente variantene konkurrerer mot.

Dessuten kan vi bli flinkere til å hindre spredning mellom folk, mener Steinbakk, som likevel advarer mot å tro at slike nye metoder vil gjøre antibiotika overflødig.

- Noen mennesker vil uansett få farlige infeksjoner. Da må vi ha effektive antibiotika for å behandle dem.

Overforbruk

Det bringer oss tilbake til dagens krise. Selv om det finnes ideer til og forskning på nye medisiner mot farlige bakterier, kan veien fram mot ferdige behandlingsmetoder være lang. Eller til og med ufarbar.

I mellomtida må vi gjør hva vi kan for å bremse utviklinga av resistens overfor de antibiotikaene vi har i dag. Et av virkemidlene er å få bukt med overforbruket av medikamenter.

For eksempel gis det relativt ofte antibiotika ved luftveisinfeksjoner, selv om to tredeler av tilfellene skyldes virus. I dag er det vanskelig for legene å vite om sykdommen er forårsaket av bakterier eller virus.

- Bedre diagnoseverktøy vil også være et viktig redskap for å hindre unødig antibiotikabruk, sier Steinbakk, som også mener vi kan bli flinkere i her i Norge.

Bare ett antibiotikum igjen

- Vi ser også en økning av resistens i Norge, selv om situasjonen her er vesentlig bedre enn mange andre steder, sier Steinbakk.

Norske leger har tradisjonelt vært restriktive med å skrive ut antibiotika. Men infeksjoner bryr seg lite om landegrenser. Derfor kan svært hardnakkede bakterier også dukke opp her.

- Infeksjoner folk pådrar seg i Norge kan være motstandsdyktige mot ett eller to medikamenter. Men importerte infeksjoner kan i verste fall være resistente mot opptil 50 ulike midler.

Kanskje finnes det bare ett antibiotikum igjen som kan knekke mikroben.

Og det er altså nettopp derfor Laura Piddock og Antibiotic Action nå roper om global oppmerksomhet. Fortsetter utviklinga som i dag, kan vi snart stå maktesløse overfor stammer av bakterier som er blitt motstandsdyktige mot alle våre våpen.

Referanse:

Laura J. V. Piddock, The crisis of no new antibiotics—what is the way forward?, Lancet Infectious Diseases, 18. november 2011.