Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Du kan ha flere varianter av en type sykdomsfremkallende bakterier i kroppen samtidig, ifølge forsker Gerry Tonkin-Hill.(Foto: UiO)
Kjipere varianter av bakterier gjemmer seg i kroppen. Etter antibiotikakuren tar de så over
Legen finner en bakterie som står bak lungebetennelse i en prøve og skriver ut antibiotika. Men samtidig finnes det en annen variant av bakterien i kroppen. Den gleder seg stort over å bli kvitt konkurrenten.
At antibiotika ikke virker på enkelte bakterier, er et økende problem over hele verden. Noen bakterier står imot flere typer antibiotika og kalles multiresistente.
– Bakterien Streptococcus pneumoniae kan gi lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og lungefeber. Den finnes i mange forskjellige varianter. I vår nye studie viste vi at du kan ha flere varianter i kroppen samtidig, forteller forsker Gerry Tonkin-Hill ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo (UiO).
Noen av disse variantene kan være multiresistente.
Den europeiske antibiotikadagen
18. november er den europeiske antibiotikadagen. Formålet er å fremme kunnskap om antibiotika og antimikrobiell resistens (AMR).
Det er særlig barn og eldre som blir alvorlig syke og flere dør.
– Vi så at de som ble syke, kunne ha andre, multiresistente varianter av samme bakterie som gjemte seg i kroppen. Når antibiotika så ble satt inn mot den første bakterien, kunne den andre multiresistente varianten bli dominerende. Denne ble rett og slett kvitt konkurransen fra den andre varianten, forteller forskeren.
Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Microbiology.
Blodprøver må analyseres bredere
Tonkin-Hill og medforskerne rekrutterte mødre og barn i Thailand og tok prøver av dem hver måned i to år. Så valgte forskerne ut 4.000 prøver som de sjekket for mange ulike varianter av bakterien ved hjelp av en ny metode.
Metoden er basert på noe som kalles dyp sekvensering, og denne studien er trolig den største som har brukt denne metoden per nå.
Forskerne fanget opp hvor mange som ble syke i løpet av denne tiden og hvordan de ble behandlet med antibiotika. De så også at bakterien ofte smittet fra mor til barn – og motsatt vei.
– De fleste har disse bakteriene i kroppen uten å bli syke. Men når for eksempel en virusinfeksjon slår til, kan pneumokokker forårsake en alvorlig bakterieinfeksjon etterpå, sier forskeren.
Hvert år dør 300.000 barn i verden etter sykdom utløst av pneumokokk-bakterien.
Tonkin-Hill sier at funnene er viktige for å tenke ut gode behandlingsmåter framover, blant annet å gå bredere ut i analysen av prøver fra pasienter.
– Det er høyere risiko for at det skjer noe med barna om de får de multiresistente bakteriene i seg før de er vaksinert. Med våre funn av at flere varianter kan være i kroppen samtidig, kan det være nødvendig å vurdere grundigere hvilken antibiotika som skal brukes. Og følge opp barnet etter at behandlingen er gitt, mener han.
I tillegg tar Tonkin-Hill til orde for bedre overvåkning, slik at spredning av de høyst uønskede bakteriene fanges raskt opp.
Vaksine kan ikke løse alt
Professor Jukka Corander sier at vaksiner mot lungebetennelse ikke kan løse hele dette problemet.
Annonse
– Vi har per nå vaksine mot 13 typer av disse bakteriene og nye vaksiner på vei som skal beskytte mot 20 andre typer. Men det finnes allerede over 100 typer. De utvikler seg raskt, slik at det kommer nye varianter som kan gi alvorlig sykdom, sier han. Corander er professor ved Avdeling for biostatistikk på UiO.
Professor Jukka Corander sier at det en nødvendig å stille diagnose raskere enn i dag.(Foto: Mona Mehus)
Hurtigtester og skreddersydd behandling
Ifølge professoren er det særlig to ting som er viktige for at vi skal få bukt med bakteriene.
– Det ene er at vi må få hurtigere måter å stille diagnosen på og at prøvene fanger opp mer detaljert alle varianter som er i kroppen til pasienten.
I dag kan det ta mellom ett til tre døgn å få svar på hvilke resistens-faktorer en bakterie bærer.
– I framtiden håper jeg vi får hurtigdiagnostikk. Dette jobber de med flere steder, blant annet på Haukeland sykehus i Bergen. Der er målet å få svar innen en til tre timer, sier han.
Den andre faktoren Corander mener er viktig, er å kunne skreddersy behandlingen mer i framtiden. Det vil si at det sjekkes nøyaktig hvilken variant av bakterien det er som gjør deg syk, og at det gis en «smal» medisin som er utviklet akkurat for denne.
– Her er det flere pilotprosjekter, blant annet på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og Ullevål, forteller han.
Corander legger til at vi i Norge er heldige som per nå ikke har så mye multiresistens. Men vi må jobbe på for å unngå at dette blir en økende utfordring framover, mener han.
Om studien
Studien er et samarbeid mellom et FRIPRO-prosjekt på Universitetet i Oslo, Wellcome Sanger Institute, the University of Oxford, the Shoklo Malaria Research Unit og Imperial College London.
