Det ser ikke ut til at tidlig antibiotikabruk henger sammen med økt risiko for barnefedme, ifølge en ny studie. (Illustrasjonsfoto: Marius Pirvu / Shutterstock / NTB scanpix)
Tror ikke antibiotika gir fedme likevel
En ny undersøkelse finner ingen sammenheng mellom tidlig bruk av antibiotika og overvekt senere i barndommen.
Det er slett ikke tilfeldig at Jeffrey S. Gerber og kollegaene hans har lett etter en sammenheng mellom fedme og tidlig bruk av antibiotika.
En del andre studier har nemlig antydet at en slik kobling kan finnes.
Vi vet at antibiotika i foret får husdyr til å vokse fortere. Og forsøk med mus har vist at dyr som utsettes for antibiotika i barndommen blir fetere som voksne. Kanskje henger dette sammen med medikamentenes innvirkning på tarmfloraen.
Noen har lurt på om nettopp bruk av antibiotika kan være en av årsakene til fedmeepidemien som herjer i mange land.
Observasjonsstudier av mennesker har gitt temmelig sprikende resultater. Noen viser en sammenheng, andre ikke.
Og nå kommer altså en ny stor studie av saken.
Etter å ha fulgt nærmere 40 000 unge til sju års alder, konkluderer Gerber og co med at tidlig antibiotika trolig ikke spiller noen rolle for fedme.
Fant ingen forskjeller
Av gruppa på nesten 40 000 barn hadde rundt 5000 fått kortvarig behandling med antibiotika i løpet av sine første seks levemåneder.
Det viste seg imidlertid at vekta til disse barna utviklet seg på samme måte som de som ikke hadde fått tidlig antibiotika.
I tillegg hadde forskerne sammenlignet 46 tvillingpar, hvor bare den ene tvillingen hadde fått antibiotika før seks måneder. Dermed kunne forskerne undersøke effekten av medikamentene på barn som ellers hadde det likt: Samme gener, samme fødsel, samme barnemat.
Men heller ikke i denne gruppa fant forskerne noen forskjeller i vekt.
Fortsatt usikkerhet
Forskerne skriver at studien har flere svakheter. De har for eksempel sammenlignet barnas vekt. Dermed kan de ikke utelukke at barn som fikk antibiotika hadde mer fett på kroppen, uten at vekta ble høyere.
Det er også mulig at noen av barna hadde fått antibiotika andre steder enn hos helsesenteret, eller at noen av barna som hadde fått utskrevet antibiotika likevel ikke hadde tatt kuren. Dette skulle imidlertid ikke være nok til å forstyrre resultatene veldig, skriver forskerne.
Det er også mulig at resultatene ville blitt annerledes dersom forskerne hadde valgt et annet tidsvindu enn seks måneder, et annet sluttpunkt enn sju år, eller et utvalg av barn som fikk mer eller sterkere antibiotika.
I 2014 kom for eksempel en undersøkelse som viste at barn som hadde fått gjentatte doser med bredspektret antibiotika før toårs-alderen oftere veide for mye et par år senere.
Likevel konkluderer Gerber og co i artikkelen i JAMA:
- Det finnes mange grunner til å begrense antibiotikabruk hos små, friske barn, men vektøkning er trolig ikke en av dem.
Referanse:
J. S. Gerber, M. Bryan, R. K. Ross, C. Daymont, E. P. Parks, A. R. Localio, R. W. Grundmeier, V. A. Stallings, T. E. Zaoutis, Antibiotic Exposure During the First 6 Months of Life and Weight Gain During Childhood, JAMA, mars 2016. Sammendrag.
