Helsetilsynet slår fast at den omstridte metoden to UiO-forskere brukte for å diagnostisere flåttsykdom er i strid med loven. Nå frykter tidligere smittevernoverlege at mange pasienter kan ha fått feil diagnose.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I samarbeid med:
Et mye omtalt flåttforskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo (UiO) er gjennomført i strid med loven om helseforskning. Det har Statens helsetilsyn avgjort.
Dermed må et stort datagrunnlag også destrueres, ettersom det inneholder blodprøver som er samlet inn i strid med loven. Blant disse blodprøvene er også prøvene fra programleder og friluftsentusiast Lars Monsen. Hans blod ble brukt som illustrasjon da forskerne publiserte rapporten.
Det var tidligere smittevernoverlege Preben Aavitsland som klaget inn prosjektet. Han mener de to pensjonerte forskerne bak studien, Ivar Mysterud og Morten Laane, har tatt snarveier.
– Det er bra at Helsetilsynet griper inn mot forskning på mennesker når den ikke følger reglene. Reglene er der for å beskytte pasientene. Det er synd at Mysterud, Laane og UiO ikke har fulgt regelverket, for det trengs mer forskning om diagnostikk av borreliose, sier han til NRK.no.
– De har begynt å diagnostisere pasienter før de har bevist at metoden virker. Det er uansvarlig. Mange pasienter kan ha fått feil diagnose, sier han.
Både Mysterud og Laane er pensjonerte forskere fra Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. I en fagartikkel i Biological and Biomedical Reports hevdet de å ha funnet en metode for å påvise borreliabakterier i blod. Metoden ble bredt omtalt, også i universitetets eget fagblad, Apollon.
Der fortalte borrelioseforskerne om en stor og jevn strøm av folk som oppsøkte dem for hjelp. Folk som var fortvilet fordi de ikke hadde fått noen diagnose, og dermed ingen god behandling, fortalte forskerne i artikkelen.
Men prosjektet tiltrakk seg fort kritikk fra medisinske fagpersoner og kolleger ved UiO, som mente at metodene var uegnet til å stille slike diagnoser, og at forskerne ikke hadde grunnlag for å si at det var borreliabakterier de hadde funnet.
Preben Aavitsland, som sendte bekymringsmelding til Statens helsetilsyn, omtalte prosjektet som «kvakksalveri».
– Forskningsetisk er det svært problematisk å gi diagnoser basert på en egenutviklet test som ikke er prøvd mot andre metoder eller på friske personer, sa Aavitsland i august i fjor, etter at han hadde sendt klagen.
Les den opprinnelige klagen mot prosjektet her.
Store mangler
Men det var også andre aspekter som manglet. Ifølge Helsetilsynet hadde forskerne Mysterud og Laane ikke fått forhåndsgodkjenning fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Det er en godkjenning som viser at forskningsprosjekter er medisinsk og etisk forsvarlige.
De to forskerne meldte fra at de hadde en slik godkjenning. Men den gjaldt et annet fagfelt, og ingen av de to forskerne var tilknyttet dette prosjektet. Prosjektet lå innunder et annet felt, med andre deltakere og en annen prosjektleder.
Annonse
Samtidig har Helsetilsynet vært kritisk til hvordan personopplysninger er blitt behandlet i prosjektet, fordi flere av de involverte pasientene er blitt identifisert i etterkant. Ifølge kjennelsen har tilsynet ikke sett noen dokumentasjon på at de gikk med på denne behandlingen.
På samme måte lå det ikke noen dokumentasjon på at de som deltok i studien visste om og samtykket til at deres blod skulle brukes til dette formålet. Også det et brudd på loven, ifølge avgjørelsen.
– Feilen ligger lenger opp
Ivar Mysterud ønsker mandag ikke å kommentere saken overfor NRK.no. Hans kollega Morten Laane mener derimot feilen ikke ligger hos dem.
– Vi har fulgt normal prosedyre, og tror at feilen har oppstått høyere oppover i systemet under saksbehandlingen. Det har blitt et brudd fordi papirene ikke har vært i orden, vi trodde de var det – men det var de da øyensynlig ikke, sier Laan til NRK.no.
– Vi gikk ut med at det var forholdsvis lett å se spirochaetebakterier i mikroskop. Det er en teknikk jeg lærte av min far, som var allmennlege, i 1947. Det er disse teknikkene jeg har utviklet for å se borrelia i blodet. sier han videre.
– Alle kan gjøre det, men de vil ikke. Forskningen er sånn nå at alt som ikke er tilknyttet moderne biokjemiske teknikker og påvisning av DNA i blodet blir sett på som gammeldags.
Heller ikke rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, ønsker å kommentere saken før det er avklart om universitetet vil påklage saken.