Vi nordmenn har i oss til sammen 43 tonn antibiotika i året. Likevel er vårt forbruk per person lite sammenlignet med befolkningen i de fleste europeiske land. Tallene er også lave innen veterinærmedisin og oppdrettsnæring.

- Vi har vært meget konservative i bruken av antibiotika her i Norge, og det er veldig positivt. Sammen med Danmark, Sverige og Nederland er vi blant de beste i klassen, sier Hege Salvesen Blix fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

I Norge brukes det omtrent 17 definerte daglige doser (DDD) antibiotika per 1000 innbygger per dag, mens tallet for Frankrike og Tyskland er over 30. Nederland ligger imidlertid helt nede rundt 10.

Men det er ikke bare mengden antibiotika som er viktig. Det er stor forskjell på ulike produkter, og vi nordmenn er europamestere når det gjelder å velge de snille medikamentene som gir liten risiko for at det skal utvikles resistente bakterier.

Mange mener dette er en viktig grunn til at vi hittil har hatt relativt få problemer med resistente bakterier her i landet.

Lett å velge det sterkeste

Det er ikke så vanskelig å forstå at leger kan ønske å gi nye, sterkere antibiotika til pasientene sine, forklarer Salvesen Blix i en forelesning på et fagseminar i regi av Bioteknologinemnda.

- Det er mange faktorer som spiller inn når legen skal velge hvilket antibiotikum hun skal bruke.

Hvilke bakterier er på ferde? Hvilke stoffer virker mot slike bakterier i utgangspunktet? Er det stor risiko for at bakteriene er resistente mot de ulike stoffene, slik at behandlinga feiler og pasienten må begynne en ny kur? Er pasienten sterk nok til å klare et mislykket førsteforsøk?

- Jeg skjønner godt at det er lett å ty til det nyeste midlet, og som i tillegg kanskje har størst mulighet for å knekke alt, sier Salvesen Blix.

- Men slik bruk øker risikoen for resistens. Norge har heldigvis hatt ei sterk gruppe av eksperter som har satt grenser og kommet med anbefalinger.

Inntil nylig var det også restriksjoner mot å ta inn nye antibiotika så lenge vi allerede hadde stoffer som virket mot de samme bakteriene. Denne regelen har forsvunnet etterhvert som vi har tilpasset oss europeisk praksis, men vi kan fortsatt være ganske strenge.

Mye penicillin

- I motsetning til Frankrike, Italia og mange andre søreuropeiske land, bruker vi i Norge mye penicillin av den snilleste soten, som er svært lite resistensdrivende, sier Salvesen Blix.

Andre antibiotika kan være mer effektive, men samtidig ha et mye større potensial for å drive fram motstandsdyktige bakterier. Disse stoffene har i tillegg større tendens til å utvikle bakterier med kryssresistens, altså resistens mot flere typer antibiotika.

Mange av de søreuropeiske landene har også betydelige problemer med bakterier som er motstandsdyktige mot de aller fleste typer antibiotika.

Menneskene bruker mest

Både mennesker, husdyr og fisk blir behandlet med antibiotika i dag, men det er menneskene som står for det desidert største forbruket. Over 80 prosent av all antibiotika som brukes i Norge, målt i kilo, er menneskemedisin.

- Rundt 85 prosent av dette forbruket stammer fra primærhelsetjenesten, altså de antibiotiske stoffene folk flest kjøper på apotekene. En del sykehjem kan ha et relativt stort forbruk, mens sykehusene står for ganske lite.

- Det er imidlertid store forskjeller i forbruket fra fylke til fylke, antageligvis på grunn av ulike terapitradisjoner, sier Salvesen Blix

Dermed er det nok rom for forbedringer også her i landet. I framtida kan vi kanskje redusere bruken av antibiotika innen menneskemedisin, på samme måte som vi allerede har gjort innen veterinærmedisinen?

Flinke veterinærer

- På 1980-tallet brukte vi mye antibiotika innen fiskeoppdrett, men så gjorde næringa helomvending, sier Salvesen Blix.

Nå bruker de eksepsjonelt lite sammenlignet med andre land, og mengden antibiotika som kjøpes tilsier at bare 0,8 prosent av oppdrettsfisken er behandlet.

- Innen veterinærmedisinen har bruken også gått ned. Mellom 1995 og 2001 ble forbruket redusert med hele 40 prosent. I stedet har vaksiner og andre metoder tatt over.