Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: www.colorbox.no)
Forskere ved University of California (UCLA) har for første gang vist at bakterier i mat kan påvirke hjernefunksjonen hos mennesker.
– Mange av oss har et beger med yoghurt i kjøleskapet som vi spiser for å kose oss, for å få i oss kalsium eller fordi vi tror at det kan være sunt på en annen måte, sier Kirsten Tillisch, førsteamanuensis i medisin ved UCLAs David Geffen School of Medicine og hovedforfatter av studien i en pressemelding.
– Våre funn indikerer at måten hjernen vår reagerer på omgivelsene faktisk kan bli endret av en del av innholdet i yoghurten. Når vi tenker over implikasjonene fra dette arbeidet, får de gamle ordtakene «du blir hva du spiser» og «magefølelse» en helt ny betydning.
Det er velkjent at hjernen sender signaler til magen, noe som fører til at man kan få magetrøbbel i situasjoner hvor man for eksempel er stresset. Forskerne har mistenkt en stund at signalene går andre veien også, men dette er første gang det har blitt påvist hos mennesker.
Magetrøbbel i hjernen
– Dette er ikke mer enn vi hadde ventet, forteller Arnold Berstad, seniorforsker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Seniorforsker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Arnold Berstad. (Foto: UiB)
– Tidligere eksperimentelle studier på dyr har vist at vi kan endre hjernefunksjonen til dyrene ved å endre bakteriefloraen i magen til dyrene.
Berstad forteller at mens man før var opptatt av psykiske årsaker til uforklarte mageplager, er man nå i ferd med å se på om det kan være magen som er årsaken til de psykiske problemene.
Han ser paralleller ved studien og tidligere behandling av magesår. For 20 år siden, da magesår av de fleste ble sett på som en sykdom med psykiske årsaker, startet han behandling med antibiotika. Behandlingen kurerte pasientene for magesåret, men hadde også en annen effekt.
– Da vi fulgte opp pasientene ti år senere var pasientene fortsatt friske fra magesåret, men de var også frie for angst-symptomene de hadde da behandlingen startet, forteller han.
– Dette var 20 år siden. Og siden da har vi ventet på flere resultater. Magesårbakterien var bare en bakterie. Det er sikkert flere syndere, og nå ser vi også tegn som tyder på at mangel på bakterier kan skape problemer.
Ikke all probiotika gunstig
Den amerikanske studien involverte 36 friske kvinner mellom 18 og 55 år. Forskerne delte kvinnene inn i tre grupper:
Den ene gruppen spiste en spesifikk yoghurt som inneholdt en blanding av flere probiotiske bakterier to ganger om dagen i fire uker, den andre gruppen spiste et melkeprodukt som så ut som og smakte som yoghurt uten å inneholde noen probiotiske bakterier, og den tredje og siste gruppen spiste ingen melkeprodukter i det hele tatt.
Probiotiske bakterier er bakterier som i utgangspunktet er trodd å ha positiv innflytelse på fordøyelsessystemet.
Berstad forklarer imidlertid at det finnes et mangfold av probiotiske bakterier, og at selv om enkelte av dem virker positivt på tarmsystemet gjelder det ikke alle.
Annonse
– Disse melkesyrebakteriene blir dessuten ikke værende i tarmsystemet. Vi ser at melkesyrebakteriene tilogmed kan fortrenge andre gode, naturlige bakterier i magen. Og det store spørsmålet er hva som skjer etter at de kunstige probiotiske bakteriene har forlatt systemet.
Nedgang i hjerneaktivitet
Forskerne i den nye studien brukte fMRI til å scanne blodtilstrømning i hjernen. Denne blodtilstrømningen er en god måte å fange opp hjernens aktivitet, ettersom en økning i tilstrømningen tilsvarer økt aktivitet.
De scannet kvinnenes hjerner både før og etter det fire uker lange forsøket, og både i en hviletilstand og under en gjenkjennelsesoppgave hvor kvinnene ble presentert for bilder av skremte eller sinte ansikter og fikk i oppgave å parre dem med bilder av andre ansikter som viste samme følelse.
Denne oppgaven, som har som formål å måle aktiviteten områder i hjernen som behandler følelsesinntrykk og oppfatning i respons til visuell stimulering, ble valgt fordi tidligere forskning på dyr har koblet endringer i bakteriefloraen i magen til endringer i følelsesmessige reaksjoner.
Forskerene fant flere forskjeller mellom kvinnene som inntok yoghurt med probiotiske bakterier og dem som ikke gjorde det. Blant annet viste kvinnene med probiotisk yoghurt under gjenkjennelsesoppgaven en nedgang i aktivitet i deler av hjernen som behandler interne kroppslige følelser og følelsesinntrykk fra kroppens overflate.
Videre opplevde disse kvinnene en nedgang i aktiviteten i et spredt nettverk i hjernen som inkluderer følelses-, oppfattelses-, og sanserelaterte områder. De to andre gruppene viste stabil eller økt aktivitet i disse områdene.
Åpner nye spørsmål
Oppdagelsen av at endringer i det bakterielle miljøet kan påvirke hjernen bærer med seg interessante implikasjoner som kan bane veien for videre forskning på ernæringsmessige inngrep for å forbedre hjernefunksjonen, ifølge forskerne bak studien.
Berstad tror imidlertid at det fortsatt er for tidlig å løpe i butikken å kjøpe probiotiske produkter for å forbedre psykiske symptomer. Blant annet på grunn av innvendingene mot de kunstige melkesyrebakteriene.
– Denne studien har ingenting med klinikk å gjøre. Det er foreløbig for eksperimentelt, sier han.
Ved å demonstrere probiotiske bakteriers effekt på hjernen åpner studien også opp spørsmål om effekten av gjentatte antibiotika-behandlinger og deres effekt på hjernen.
Annonse
Spesielt der antibiotika brukes i behandling av nyfødte stilles spørsmålet om forstyrrelse av den normale tarmfloraen kan ha langvarige konsekvenser for utviklingen av hjernen.
Forskerne jobber nå med å finne de spesifikke kjemikaliene produsert av tarmflora som er ansvarlig for å sende signaler til hjernen.
