Det er forskere fra det amerikanske National Animal Disease Center og fra Michigan State University som har sett på bakteriefloraen tarmen til grisunger.

Grisunger med samme mor fikk fôr enten med en blanding av tre forskjellige antibiotika, eller helt uten medisin, i tre uker. Forskerne testet avføringsprøver for å finne ut hva slags bakterier som dannes i grisemagen under og etter en slik diett.

Effektene på smågrisene var store og nesten umiddelbare:

Allerede etter to uker fant forskerne langt flere Escherichia coli-bakterier, bedre kjent som E. coli, i magen på grisungene, og de hadde også flere og flere forskjellige gener som gjør grisen motstandsdyktig mot antibiotika enn sine medisinfrie søsken.

Mer antibiotikamotstand i tarmen

I USA gis en del husdyr antibiotika i fôret, fordi medisinen gjør dyra bedre i stand til å ta opp næringsstoffer fra maten. På den måten vokser de raskere. Det viser også denne studien – forsøksgrisene hadde flere gener som hjelper til i utnyttelsen av næringsstoffene fra maten.

Så langt, så godt.

Men å bruke antibiotika for å få dyra til å vokse fortere er forbudt i Norge, og de andre funnene fra USA illustrerer noe av grunnen til det. Forskerne skriver nemlig i tidsskriftet PNAS at den naturlige bakteriefloraen til grisene ble endret.

– Forskerne fant en klar indikasjon på at det ble flere bakterier med gener som gjør dem resistente mot antibiotika, sier Arve Lund, veterinær og forsker ved Veternærinstituttet.

– Det gjaldt ikke bare resistens mot de tre typene antibiotika som ble gitt her, men også andre typer antibiotika. Studien viste altså hvordan bruk av slikt fôr kan fremme utviklingen av multiresistente bakterier.

Flere E. coli-bakterier

Grisene i studien ble gitt en blanding av det velkjente antibiotikumet penicillin, samt de mindre kjente tetracycklin og sulfamethazin. Grisene utviklet sterkere resistens mot disse typene.

Men forskerne fant altså også resistensbakterier i grisemagene som ikke retter seg direkte mot noen av disse tre typene.

• Les mer på forskning.no: Slik virker antibiotika

Det ser ut til å være fordi kroppen ikke bare begynner å kjempe mot det ene antibiotikumet det treffer på når vi går på kur. Den setter heller i gang produksjon av hele pakker av resistensbakterier, som skal kunne kjempe mot mange forskjellige typer bakterier.

Dermed kan griser som får antibiotika gjennom fôret, potensielt bli resistente mot den behandlingen som skal gjøre dem friske dersom de blir syke.

Amerikanske griser permanent mer resistente

Det ble også flere E. coli-bakterier i tarmen til smågrisene. E. coli finnes naturlig i tarmen til alle pattedyr, men en endring i balansen mellom de forskjellige typene bakterier er ikke nødvendigvis bra.

E. coli som havner i menneskemat, for eksempel når avføringsrester blandes med matvarer i produksjonen, kan gjøre oss alvorlig syke.

• Les mer: Fakta om E. coli

Amerikanerne var dessuten overrasket over at kontrollgruppen, som aldri hadde fått antibiotika, også hadde en relativt mange resistente bakterier.

– Årsaken kan være sammensatt, men det kan tyde på at dette gjenspeiler den generelle antibiotikabruken som foregår i amerikansk husdyrbruk, og at dette har påvirket resistensutviklingen også hos disse forsøksgrisene, sier Lund.

– Utviklingen av resistens mot antibiotika er en enorm utfordring for samfunn rundt om i verden, sier Jim Tiedje, professor ved Michigan State University og en av medforfatterne av studien, i en pressemelding.

– Studier for å forstå hva som bidrar til spredningen av resistens, og hvilke mekanismer som kan bekjempe problemet, er essensielle.

Norge et foregangsland

– I Norge har bruk av antibiotika for å bedre fôrutnyttelsen og øke dyras vekst vært forbudt siden 1995, forteller Lund.

I EU ble slik bruk forbudt i 1998, mens USA altså fortsatt tillater bruken. Amerikansk svinekjøtt skal imidlertid ikke ha adgang til EUs indre marked – og dermed ikke det norske – med mindre veterinærattesten som følger med viser at produksjonen følger europeiske standarder.

Tall fra Veterinærinstituttet viser at bruken av antibiotika i landbruket i Norge, både til medisinsk bruk og til andre formål, sank med 38 prosent mellom 1993 og 2010.

– Norge har forvaltet bruken av antibiotika i husdyrbruket på en god måte, og det høster vi resultater av nå, i form av en gunstig situasjon når det gjelder forekomst av resistente bakterier, sier Lund.

– Men det er viktig at vi ikke hviler på laurbærene, og at alle aktørene i husdyrbruket fortsetter å følge anbefalingene for bruk av antibiotika, slik at vi opprettholder den gode situasjonen vi har i dag.

Kilder:

T. Looft m.fl. (2012) In-feed antibiotic effects on the swine intestinal microbiome PNAS Early edition, publisert online 16. januar 2012

Veterinærinstituttet: Lavt forbruk av antibiotika i norsk husdyrhold, 18. november 2011