Yoghurt eller ikke yoghurt - det er spørsmålet

Feil bakterieflora kan gi trøbbel i både tarmen og resten av kroppen. Men betyr det at litt påfyll av snille bakterier kan snu problemene? Eller sagt på en annen måte - hjelper yoghurt?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De fleste av oss har en oppfattning av at yoghurt og andre produkter med melkesyrebakterier er gode for magen. Men stemmer det? Og hvis det virkelig er slik at ubalanse i tarmfloraen kan utløse allergier og tarmbetennelser, vil plagene kunne hindres eller lindres av dagligdags surmelk?

Det er mye vi ikke vet om vårt eget forhold til snille bakterier, eller såkalte probiotika, mener Göran Molin, professor i næringsmiddelhygiene ved Lunds universitet. Men det finnes likevel gode indikasjoner på at yoghurten kan hjelpe på helsa.

Og det er kanskje ikke så rart. Mye tyder nemlig på at mennesket og melkesyrebakteriene har samarbeidet omtrent siden den første apen klatret ned fra trærne.

Dette vet vi

- Vi har mye dokumentasjon på at probiotika kan hjelpe mot diaré som skyldes rotavirus eller bruk av antibiotika. Her kan flere typer melkesyrebakterier mildne symptomene og forkorte sykdomsperioden, forklarer Molin, som legger fram saken på et møte om tarmfloraen, i regi av Tine, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges Astma- og allergiforbund.

Forskning tyder på at et svensk produkt med melkesyrebakterier også kan lindre symptomene til mennesker med lidelsen irritert tarm (IBS). I tillegg finnes det undersøkelser som peker i retning av at bakterieproduktene kan dempe problemene for pasienter med alvorlige lidelser som Crohns og ulcerøs kolitt.

- Probiotika ser ut til å bidra til en positiv immunmodulering og en forbedring av slimbarrieren, som hindrer at stoffer i tarmen siver inn i resten av kroppen. Dessuten kan produktene motvirke aggressive bakterier, som for eksempel kan gi inflammasjoner, sier Molin.

Mange muligheter

I tillegg til de konkrete resultatene fra avsluttede forskningsprosjekter finnes det mange mistanker om mulige virkninger både i forhold til allergi og andre plager.

Det kan virke som om en riktig tarmflora tidlig i livet er vesentlig for at immunsystemet skal utvikle seg skikkelig, og tilstanden i dette immunsystem kan igjen være avgjørende for hvorvidt podene skal utvikle allergi og astma.

Mye tyder på at barnet får mange bakterier fra mammaen, både under fødselen og i tida etterpå. Derfor spekulerer vitenskapsfolkene på om melkesyrebakterier på mødrenes meny kan beskytte barna mot allergi og andre immunsykdommer.

En finsk studie antyder for eksempel at barn av probiotikaspisende mødre har mindre risiko for å utvikle atopisk eksem, men sammenhengen er langt fra sikker.

Her trengs det mer forskning, og Torbjørn Øien og Ola Storrø fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) jobber med saken.

Studerer norske barn

Øien og Storrø er for øyeblikket godt i gang med to studier rundt probiotika og tarmfloraen til norske barn.

- Mikrobiologistudien går ut på å undersøke hvordan ulike miljøfaktorer påvirker etableringen og sammensetningen av barnets tarmflora. Vi skal også lete etter sammenhenger mellom tarmfloraen, utviklinga av immunsystemet og allergi senere i livet, forteller Storrø.

Probiotikastudien er en annen undersøkelse, som er satt opp spesielt for å finne ut hvordan produktet Biola virker når mor spiser det under svangerskapet og like etter fødselen.

- Kvinnene som undersøkes får enten Biola med levende bakteriekulturer, eller et tilsvarende produkt med døde bakterier. Målet er å finne ut hvordan levende bakterier påvirker barnets tarmflora, og hvorvidt effekten har noe å si for om barna får allergier senere i livet, sier Storrø.

Ser man på utviklingshistorien, er det nemlig ikke så rart om det virkelig er et litt spesielt samarbeid mellom melkesyrebakteriene og mennesket.

Gammel venn

- Mennesket har brukt melkesyregjæring til å konservere mat i uminnelige tider. Arkeologiske funn tyder på at vi oppdaget teknikken så tidlig som for 1,5 millioner år siden, sier Göran Molin.

Det kan i så fall bety at tarmsystemet har vent seg til daglige doser av melkesyrebakterier over hundretusenvis av år.

- Melkesyregjæring var den enkleste og ofte tryggeste måten å bevare mat på, og ble mye brukt, blant annet i produkter som sauerkraut, syltede agurker, marinerte oliven, syrnet melk, ost og salami.

Men i løpet av de siste 150 årene har mesteparten av den melkesyregjærede maten forsvunnet fra kosten, og tarmfloraen blir i stedet utsatt for konserveringsmidler og antibiotika. Det kan jo tenkes at dette har hatt en større innvirkning på helsa enn vi har vært klar over.

Kan ikke anbefale

- Problemet her er at vi ikke har god nok kjennskap til virkningene av probiotika til å gå ut og anbefale produkter til foreldre og folk med ulike plager, sier Bengt Björkstén fra Karolinska Institutet.

Det finnes mange forskjellige melkesyrebakterier som antageligvis har ulike innvirkninger på kroppen, og forskerne har for lite kunnskap om de ulike typene. Dermed kan de heller ikke si noe om eventuelle bivirkninger.

- Inntil videre må vi rett og slett bare nøye oss med å oppfordre folk til å vurdere det selv, avslutter Björkstén.

Powered by Labrador CMS