Klimaendringer gir mer flått

Forandringer i klima og miljø er sannsynlig årsak til at flåtten brer seg over større geografiske områder enn før. Lokale klimaforhold avgjør om flåtten sprer farlige virus.

Published
Flått på strå. (Foto: Folkehelseinstituttet)
Flått på strå. (Foto: Folkehelseinstituttet)

Slik konkluderer Solveig Jore ved Norges veterinærhøgskole etter at hun har studert hvordan utbredelsesområdet for skogflått (Ixodes ricinus) har endret seg over tid og om lokale klimaforhold har betydning for flåttens spredning av farlige virus.

Hun har også undersøkt om klimaet har noe å si for antall tilfeller av mage-tarminfeksjon som skyldes bakterien Campylobacter.

Klimaets innflytelse på smittestoffer og bærere av smitte er enklest å oppdage nær grensene for hvor smittestoffet eller bæreren finnes. 

Bestander av flått i utkanten av utbredelsesområdet er ideelle for studier av faktorer som kan avgrense muligheten for dens eksistens. Det er også her man finner de første og tydeligste tegn på at flått og andre arter svarer på miljøendringer. 

I Europa utgjør Norge den nordlige grensen for flåtten og er derfor godt egnet for å studere hvordan klimaendringer påvirker utbredelsen av denne arten.

Flåtten brer seg lengre nord og høyere opp

Ved å sammenholde ulike datakilder om flåttutbredelse viser det seg at den vanligste flåtten i Norge (I.ricinus) finnes mye lengre nord og høyere opp i fjellområdene enn tidligere. Utbredelsesmønsteret er betydelig endret de siste 50 årene.

– Flåtten er nå påvist på 700–800 meters høyde over havet og helt nord til Harstad i Troms, og dette betyr økt risiko for smitte og sykdom hos mennesker og dyr i nye områder av landet, sier Jore.

Skogflåttencefalitt (TBE) er en virussykdom som overføres fra flått. Jore undersøkte forholdet mellom utbredelsen av TBE-virus hos flått og mikroklimatiske faktorer mellom og innenfor syv ulike innsamlingssteder langs Sørlandskysten.

Antall flått som var bærere av TBE-viruset i disse områdene i Norge, var på samme nivå som i andre europeiske undersøkelser.

Jore estimerte hvor raskt temperaturen stiger om våren på de samme innsamlingsstedene, noe som antas å ha betydning for forekomsten av TBE-virus i flåtten. Også her var det samsvar med funn av TBE-virus i flått i Europa

– Funnene antyder at luftfuktighetsgraden kan være avgjørende for om TBE-viruset kan overleve og formere seg i flåtten og overføres videre til menneske gjennom flåttbitt, sier Jore.

Innsamling av flått. (Foto: Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet)
Innsamling av flått. (Foto: Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet)

Gjengroing, hjort og drøvtyggere

Jore har også påvist en tydelig sammenheng mellom gjengroing av landskapet, økt tetthet av hjort, antall gårder med drøvtyggere og økt foerkomst av flått.

Endringer i enkelte klimafaktorer hadde samme effekt. Klimaendringene de siste 30 årene har ført til at snødekket legger seg senere om høsten og forsvinner tidligere om våren.

– Det er også blitt større svingninger i bakkens overflatetemperatur gjennom døgnet. Dette er gunstig for flåtten som kan klare seg i områder av landet hvor den før ikke ville overleve, sier Jore.

Nedbørsmengden på våren har stor betydning for flåtten, og en nedbørsmengde over årsnormalen de siste 30 år ser ut til å begrense flåttutbredelsen.

Jore mener resultatene fra dette arbeidet understreker betydningen av å ta hensyn til sesongvariasjon og svingninger i klimavariablene, og ikke bare til de gjennomsnittlige endringene når det skal lages modeller for å forutsi utbredelse av smittestoff og smittebærer.

– Ved for eksempel å studere temperatursvingninger gjennom døgnet, ser man hvordan arter reagerer på den faktiske temperaturen de blir utsatt for, ikke bare de gjennomsnittlige endringene.

Hun forventer at klimaendringene som pågår vil øke svingningene i temperatur, nedbørsmengde, tid for snøfall og snøsmelting.

– Det er viktig å ta hensyn til disse faktiske variasjonene ved vurdering av klimaendringenes effekt og modellberegning av sykdomsutbredelse, sier Jore.

Mage- og tarmsykdom avhenger av klima

Campylobacteriose er den viktigste bakterielle årsaken til mage- og tarmsykdom hos mennesker i Norge og Europa, og kylling antas å være en betydelig smittekilde for mennesker.

Forekomsten av denne sykdommen hos mennesker og kylling ble undersøkt i seks europeiske land over en tiårsperiode, og i samtlige land fant man en tydelig sesongvariasjon hos begge arter, med flest sykdomstilfeller om sommeren. 

– Dette kan skyldes temperaturendring i seg selv eller faktorer som påvirkes av temperaturforandringer i sommerhalvåret, sier Jore.

Referanse:

Solveig Jore: The impact of climatic factors upon zoonotic diseases – an epidemiological investigation. Doktorgradsavhandling, Veterinærinstituttet, 2013.