– Hvis disse får etablere seg i sykehusmiljø, vil de være en konstant trussel for pasientene på enhetene. Derfor blir det dramatiske utslag, som at vi må stenge avdelinger for å bli kvitt bakteriene, sier professor Gunnar Skov Simonsen til NTB.

Han er avdelingsleder for smittevern ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og leder også Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens (NORM), som registrerer forekomst av antibiotikaresistens.

Stengte avdelinger

UNNs intensivavdeling for nyfødte måtte onsdag stenge etter funn av såkalte MRSA-bakterier. Til nå er det påvist smitte av slike bakterier hos fem pasienter og tre andre personer som har oppholdt seg på avdelingen.

Simonsen mener det ikke er feil gjort ved avdelingen som gjør at så mange er blitt smittet. Han sier at nyfødtintensiven er en type avdeling hvor en slik bakterie kan spre seg fort hvis den først kommer innenfor, og viser blant annet til at bakterier trives godt i kuvøser med fuktig miljø.

Også på brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus i Bergen er det mistanke om funn av antibiotikaresistente bakterier, og avdelingen tar inntil videre ikke imot nye pasienter.

– Gunstig situasjon

Simonsen sier at multiresistente bakterier kan finne veien inn på sykehusene både med pasienter, ansatte og besøkende.

– Utfordringen er å ha gode systemer for å oppdage bakteriene og gode rutiner for å rydde opp slik at det ikke blir et vedvarende problem, sier han.

Til tross for utbruddene i Tromsø og Bergen, mener Simonsen situasjonen i Norge fortsatt er «gunstig» sammenlignet med andre land.

Men han legger til at forekomstene øker litt år for år.

– Det er urovekkende.

Lokale tiltak virker

Til tross for at smitten lett kan spre seg over landegrensene, er det viktig å ta nødvendige grep i Norge.

– I Norge har vi hatt et lavt resistensnivå over lang tid, samtidig som land nært oss har høyere nivå, sier han.

Simonsen viser til Belgia og Nederland som eksempel på to naboland hvor situasjonen er svært forskjellig. Belgia har høy forekomst av multiresistente bakterier, mens det i Nederland er langt lavere. Det er et resultat av at man bruker antibiotika forskjellig og at man har ulikt fokus på smittevern, ifølge professoren.

Simonsen mener retningslinjer for antibiotikabruk er gode i Norge, og at både helsepersonell og folk flest har god kunnskap om farene ved overforbruk av antibiotika. Likevel mener han at leger i Norge kan skrive ut mindre antibiotika.

– Regjeringen har satt et konkret mål om å redusere antibiotikabruken med 30 prosent i 2020 sammenligne med 2012, sier Simonsen, som forteller at det er satt i gang flere prosjekter for å nå målet.