Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Biofilm inne i dusjhoder er god grobunn for bakterier.
Det viser en studie utført av en forskergruppe ved University of Colorado i Boulder, USA.
Forskerne har analysert livet inne i dusjhodene ved å hente inn prøver av biofilm fra 45 dusjhoder fra ni ulike byer i USA.
Deretter analyserte de arvestoffet til bakteriene ved hjelp av moderne genanalyse.
Dusjhoder kunne ha hundre ganger så høy konsentrasjon av såkalte atypiske mykobakterier som springvann.
Atypiske mykobakterier er mindre farlige slektninger av tuberkulosebakterien.
En av de vanlige bakteriene var Mycobacterium avium, som fantes i 20 prosent av dusjhodene.
- Mycobacterium avium er en bakterie som kan gi en form for lungebetennelse og også sårinfeksjoner, sier avdelingsdirektør ved Avdeling for vannhygiene ved Folkehelseinstituttet, Truls Krogh, til forskning.no
Legionella
Han sier at det er har vært lite fokus på denne bakterien i Norge. Her til lands har det derimot vært mye oppmerksomhet rundt legionærsykdommen, som forårsakes av legionella-bakterien. Legionella kan spres på en lignende måte.
- Siden legionella vokser samme sted, så vil tiltak for å bekjempe legionella også virke for Mycobacterium avium. Vi har konsentrert oss om tiltak mot legionella, sier Krogh.
Det er en mulighet for at bakteriene kan spres seg i form av partikler rundt dusjen når den er i bruk og deretter innåndes av mennesker.
Om det vokser bakterier inne i dusjhodet, betyr imidlertid ikke det nødvendigvis at de sprer seg i dusjrommet under dusjing. Forskerne har prøvd å måle om bakteriene binder seg til partikler i dusjrommet, men har ikke funnet høyere nivå av bakterier i lufta.
Krogh sier at dette uansett vil være vanskelig å måle. Folkehelseinstituttet anbefaler desinfisering av dusjhode og slange en gang i kvartalet eller halvåret for mennesker med nedsatt immunforsvar. Det kan gjøres ved varmt vann eller med klor.
Nedsatt immunforsvar
- Alle som har nedsatt immunforsvar bør gjøre dette. Andre kan velge selv hva de vil gjøre ut fra hvor forsiktige de vil være, sier Krogh.
Han anbefaler å koble fra kaldtvannet på varmtvannstanken før man sender så varmt vann som mulig, minst 70 grader, gjennom slangen. Eventuelt kan slange og dusjhode senkes i en bøtte med vann tilsatt et par korker med klor. Les mer om Folkehelseinstituttets anbefalinger her.
Bakteriene som vokser i dusjhodet kommer fra den ordinære vannforsyningen. I den amerikanske studien inngikk noen husstander med egen vannforsyning fra brønn. Disse hadde andre forekomster av bakterier.
Annonse
Forskerne peker på at utstrakt bruk av klor i vannforsyningen i USA kan endre sammensetningen av bakteriefloraen og skape gode betingelser for klor-resistente bakterier.
Ved siden av Mycobacterium avium ble det også funnet andre mikrober som er knyttet til luftveissykdommer. Legionella er sjelden. Den ble kun funnet i 0,1 prosent av prøvene.
- Ikke farlig
- Det er ikke farlig å dusje, konkluderer forskerne, men legger til at noen av mikrobene som ble funnet kan gi grunn til bekymring dersom man har svekket immunforsvar.
Forskerne vektlegger andre tiltak enn desinfeksjon dersom man er bekymret. De foreslår å skifte ut dusjhodet av og til dersom man er urolig. Dessuten kan man vurdere å skaffe seg et dusjhode i metall om man får tak i det - siden mikrober ikke så lett fester seg på metall. De presiserer at det bør være metall tvers i gjennom og ikke bare metallbelagt plast.
Undersøkelsen, som er ledet av professor Norman R. Pace, er en del av en større studie av mikrober i våre nære omgivelser. DNA-baserte analyser gir helt nye muligheter for å lære mer om dette.
- I dagliglivet beveger vi oss gjennom et hav av mikrobiologisk liv som vi sjelden oppfatter annet enn i forbindelse med potensiell sykdom, skriver forskerne, som slår fast av vi vet lite om dette yrende livet.
Referanse:
Leah M. Feazel, Laura K. Baumgartner, Kristen L. Peterson, Daniel N. Frank, J. Kirk Harris og Norman R. Pace: Opportunistic pathogens enriched in showerhead biofilms, Proceedings of the Natural Academy of Science, PNAS Early Edition 14. september 2009.