Bakgrunn: Viruskamp med enkle midler

Det kan lønne seg å tenke litt ekstra på håndhygienen, nå som influensasesongen er rett rundt hjørnet. Vi kan bli flinkere til å vaske hendene, mener ekspert.

Published

Influensa

Influensa er forårsaket av virus, som forkjølelse også er, men forkjølelse er mildere i sitt sykdomsforløp. Influensa rommer egentlig tre sykdommer: Sesonginfluensa - den såkalte “vanlige” influensaen - pandemisk influensa og fugleinfluensa.

Sesongvarianten kommer til oss hver vinter, men heldigvis er mange av oss som oftest delvis immune mot den, siden sesonginfluensaviruset bare har endret seg littegrann i forhold til fjoråret.

Derfor blir ikke så mange smittet, og sykdommen er ikke så alvorlig, opplyser folkehelseinstituttet i artikkelen Influensa: tre typer.

Kilde: Folkehelseinstututtet

Influensavaksine

Folkehelseinstituttet anbefaler influensavaksinen spesielt til alle som har fylt 65 år, og til barn og voksne med alvorlig luftveissykdom, kronisk hjerte-/karsykdom, kronisk nyresykdom, nedsatt infeksjonsforsvar eller diabetes.

Personer som lever tett innpå, eller jobber med mennesker i risikogruppene, kan vurdere å ta vaksinen for å unngå å smitte disse. Her kan du lese mer om Influensavaksinasjon 2007.

Kilde: Folkehelseinstituttet

God håndhygiene er et av de generelle smitteforebyggende rådene Folkehelseinstituttet gir.

En grundig utført håndvask fjerner de fleste av mikrobene på hendene våre, og slik skaper vi et forsvar mot både forkjølelse, influensa og magesjau. Vi bidrar dessuten til å hindre sykdomsspredning.

I dag finnes egne vaksiner mot influensa som spesielt anbefales for folk i risikogruppene, blant annet eldre, kronisk syke og folk med nedsatt immunforsvar. For disse kan en kraftig influensa i verste fall medføre døden.

For andre er influensaen kun en ubehagelig opplevelse under dyna en ukes tid.

Effektivt

I kampen mot farlige mikrober rettes mye av fokuset i dag mot utvikling av nye medisiner og vaksiner. Slik sett er det kanskje lett å glemme at enkle ikke-farmasøytiske tiltak også kan være viktige for helsen.

- I det daglige er nok håndvask det mest effektive tiltak mot bakterier og virus for hvert enkelt menneske. Hva angår influensa, så smitter den også gjennom lufta ved hosting og nysing, men størstedelen av smitten skjer likevel gjennom hendene.

"Det blir en del host, hark og nys i løpet av vinteren."
"Det blir en del host, hark og nys i løpet av vinteren."

- Ved at vi vasker hendene grundig med varmt vann og såpe er det mulig å hindre at både du selv og andre blir smittet, sier rådgiver Petter Elstrøm ved Divisjon for smittevern på Folkehelseinstituttet.

Hvis du først har pådratt deg influensa, råder Folkehelseinstituttet deg til å bruke engangs papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og at du vasker hendene etterpå.

Har du ikke papirlommetørkle, gjør det til vane å hoste eller nyse i albuen. Da unngår du å få masse virus på hendene som lett spres til andre ved for eksempel håndhilsing eller via dørhåndtak.

Brukte lommetørkler er en “virusbombe”, heter det videre på en informasjonsside om influensa på instituttets nettside.

Ingen garanti

Så finnes det selvsagt grenser for hvor effektivt håndvask er, for eksempel i influensasammenheng. Det følger ingen garanti mot smitte med vaskingen, heller ikke med influensavaksinen, som gir 70-90 prosents beskyttelse hos friske personer under 65 år.

- Man skal ikke bli hysterisk, og overdrive vaskingen, for eksempel ved å gå løs på dørhåndtak, mobiltelefon og tastatur. Vask hendene godt etter dobesøk, og før du lager eller spiser mat. Det handler ellers ganske enkelt om å vaske seg litt jevnlig, sier Elstrøm.

 

Men gjør vi det - og på en skikkelig måte? Tidligere i år viste en amerikansk studie at én av tre menn dropper håndvasken etter dobesøk på offentlige toaletter. Ingen lekker tanke å utbrodere.

Når så mange ikke vasker hendene i denne opplagte situasjonen, hvor mange unnlater da å gjøre det før de skal lage mat, eller etter at de for eksempel nyser eller hoster?

- Vi har ingen lignende undersøkelser om håndvask i Norge, og det skal vi kanskje bare være glade for, humrer Elstrøm, før han mer alvorlig legger til:

- Vi er helt klart ikke flinke nok til å vaske hendene, det tror jeg vi trygt kan gå ut fra. Den amerikanske studien viser jo at folk er litt for lite flinke til å vaske hendene når man helt klart burde gjøre det, sier Elstrøm.

Han mener at noe av bevisstheten om de daglige gjøremål for å beskytte seg mot infeksjoner og smittsomme sykdommer forsvant med antibiotikaens inntog på 1950-60-tallet.

- Men i de siste årene har det vært såpass mye fokus på farlige mikrober og resistensproblematikk. Jeg tror nok at at denne bevisstheten er i ferd med å øke litt igjen. At det er viktig å vaske hendene grundig er forsåvidt gammelt nytt, men like viktig i dag, sier Elstrøm.

Diaré og omgangssyke

I fattige deler av verden er dårlig håndhygiene en langt større trussel for folkehelsen enn i Norge. For eksempel vet vi at flere enn to millioner barn hvert år dør av diaré i utviklingsland.

Nettopp god håndhygiene er viktig hvis man har diaré eller omgangssyke. Dette er tilstander som også i vår del av verden kan være svært alvorlig for små barn, selv om vi ikke har mangel på rent vann i Norge.

- Generelt kan man si at det er viktig med god håndhygiene, og har man diare og oppkast i hjemmet, skal man være veldig nøye.

- Utover vinteren vil vi erfaringsmessig oppleve mange utbrudd av norovirus, som er typisk omgangssyke. Noen vil også få diaré av andre virus, for eksempel rotavirus, som kan gi alvorlige infeksjoner hos små barn, sier Elstrøm.

Historisk håndvask

I dag virker det ganske opplagt at godt håndhygiene er viktig for folkehelsen, men slik har det ikke alltid vært. I år er det 160 år siden en ungarsk lege viste at håndvask kan hindre eller begrense at sykdom sprer seg.

"Ignaz Philipp Semmelweis (1818-1865)."
"Ignaz Philipp Semmelweis (1818-1865)."

Det var Ignaz Philipp Semmelweis, også kalt «håndvaskens far», som i 1847 kom på sporet av hvorfor så mange kvinner døde av barselfeber på fødslsklinikken han arbeidet ved i Wien.

Semmelweis merket seg at legestudenter gikk rett fra obduksjoner til en av fødeavdelingene på klinikken for å undersøke gravide. På en annen avdeling derimot, der jordmødre holdt til, døde langt færre.

For å gjøre en lengre historie kort, pekte Semmelweis ut legenes hender som synderne, altså at bakterier fra de døde kroppene infiserte kvinnene. (Jordmorstudentene deltok jo ikke på obduksjoner.)

Semmelweis ga beskjed om at alle skulle vaske hendene med en oppløsning av klor og kalk før gynekologiske undersøkelser. Da sank dødeligheten kraftig.

Du kan lese mer om den ungarske legen blant annet i artikkelen «Semmelweis - en varsler» hos nettutgaven til Tidsskrift for den Norske Lægeforening.

Skolebarn og håndvask

Håndvask er viktig hele året, ikke bare i perioder med influensautbrudd. Når det kan være vanskelig å få voksne mennesker til vaske hendene når de bør gjøre det, hvordan får man små krabater i skolealder til å skjønne poenget med god håndhygiene?

 

Det trenger ikke være så komplisert, ifølge en ny amerikansk studie. Den viser at med litt innsats kan barn bli opplært til å gjøre håndvasken til en god vane.

Funnet, som ble presentert på det årlige møtet til American Public Health Association i Washington D.C denne uken, viser at dette både enkle og lite kostnadskrevende tiltaket kan gi store endringer i hygienen.

Studien ble gjennomført med 492 elever i 1. til 6. klasse. Den fant ut at det mest effektive var å la en lærer fortelle og vise hvordan hendene skal vaskes, og i tillegg ha en visuell demonstrasjon av hvor effektiv god håndhygiene er.

Tiltaket førte til at flere begynte å vaske hendene sine oftere, og at de fortsatte å gjøre det over tid.

- Nå som influensasesongen er rett rundt hjørnet, er tidspunktet bra for å snakke om hvordan skoler kan oppmuntre elevene til å gjøre håndvask til en vanesak, mener forsker Michelle Snow, som ledet studien.

- Vår forskning viser at med kun svært små kostnader og bare en liten innsats, kan vi påvirke atferd som er viktig for barna våre. Ikke bare mens de går på skolen, men gjennom hele livet, påpeker Snow.

Håndsvask på sykehus

At håndvask har stor betydning for graden av smittespredning, understrekes av hvordan helsetjenestene ser på dette. Her er håndhygiene det viktigste enkelttiltaket for å hindre smitte og forebygge infeksjoner, ifølge Folkehelseinstituttet.

"Barnehagebarn bør vaske hendene i lunkent rennende vann, og med såpe."
"Barnehagebarn bør vaske hendene i lunkent rennende vann, og med såpe."

Fordi helsearbeidere stadig kommer i kontakt med sykdomsframkallende mikrober, og samtidig har nær kontakt med pasienter med økt mottagelighet for infeksjonssykdom, må de være ekstra nøye med håndhygienen.

For å få dette til, vasker de seg ikke lenger med vanlig såpe, men bruker såkalt spritbasert hånddesinfeksjon, som finnes på blant annet sykehusene.

Bakgrunnen for at hånddesinfeksjon ble innført i Norge, er at det gir bedre og raskere effekt og det er lettere å utføre.

I barnehagen?

Så hvorfor kan ikke like godt alle bruke hånddesinfeksjonsmidler, som er vanlig salgsvare, for eksempel barnehagebarn som skal vaske sine små skitne lanker?

I artikkelen «Håndhygiene i barnehagen» fra 1. mars i år, skriver Folkehelseinstituttet at «spritbasert hånddesinfeksjon anbefales først og fremst i helseinstitusjoner til helsearbeidere og pasienter som skal gjennomføre håndhygiene når hendene ser rene ut.»

Instituttet anbefaler ikke hånddesinfeksjon med sprit til barnehagebarn fordi man foreløpig ikke har nok kunnskap, for eksempel om mulige skadevirkninger av bruk og feilbruk av sprit.

Anbefalingen for barn i barnehage, er at de vasker hendene i lunkent, rennende vann og med såpe, før de spiser og lager mat og etter toalettbesøk.

- Vi anbefaler heller ikke at folk flest bruker desinfeksjon, det er egentlig ingen grunn til det. Man bør generelt være forsiktig med desinfeksjonsmidler i hjemmet.

"Enkelte antibakterielle produkter kan bidra til å forverre resistensproblemene, mener rådgiver Petter Elstrøm ved FHI."
"Enkelte antibakterielle produkter kan bidra til å forverre resistensproblemene, mener rådgiver Petter Elstrøm ved FHI."

- Vi bruke for mye av det allerede, spesielt enkelte antibakterielle produkter som kan bidra til å forverre resistensproblematikken. Vi må ikke overdrive redselen for smittsomme sykdommer, det vil egentlig bare gjøre situasjonen verre, sier Petter Elstrøm.

Instituttet mener at det viktigste i barnehagen er å legge forholdene til rette for at barn kan vaske hendene sine, og at de blir opplært til å vaske dem riktig.

Mer målrettet vask

God håndhygiene til enhver tid er av utfordringene for ansatte i helsevesenet, en annen utfordring er selve vaskingen av sykehusene.

I en studie publisert online i Lancet Infectious Diseases nylig (31. oktober), foretok forskere en gjennomgang der de kom frem til en korttidsstrategi for å være rustet mot smitteoverføring av MRSA på sykehus i Storbritannia.

MRSA er en form for gule stafylokokker som er resistente mot antibiotikumet methicillin.

Strategien handler om å peke ut potensielle MRSA-infiserte områder som berøres av hender, snarere enn at det fokusere på å fjerne synlig skitt.

Forskerne, som er hjemmehørende ved South General Hospital i Glasgow, Skottland, mener videre at et slikt tiltak vil være enklere å innføre enn ytterligere forbedringer i håndhygienen.

335 tilfeller i Norge

- Det er ingen tvil om at prioritering av håndhygiene er det viktigste tiltaket for å kontrollere MRSA.

"Hvordan det vaskes på sykehus er viktig i kampen mot MRSA, mener forskere."
"Hvordan det vaskes på sykehus er viktig i kampen mot MRSA, mener forskere."

- Men selv om alle vasker hendene skikkelig, så vil effekten av eksemplarisk håndhygiene brytes ned, hvis miljøet rundt er kraftig forurenset med MRSA, sier lege Stephanie Dancer, forfatter av studien.

Hun mener videre at i Storbritannia blir gulv og toaletter prioritert i vaskingen, mens mange andre steder som berøres av hender, og som kan huse og overføre farlige mikrober, ikke vaskes godt nok.

I Norge har MRSA vært lite utbredt sammenlignet med andre land, men det har vært en økning de siste årene.

I 2002 ble det registrerte 67 tilfeller av infeksjon, mens tallet i 2006 var 335 registrerte tilfeller.