Mange av produktene vi bruker i hverdagen er tilsatt stoffer som hemmer bakterievekst.

Konserveringsmidler øker holdbarheten på mat, medikamenter og kosmetiske varer, mens antimikrobielle midler skal øke effektiviteten av såpe, tannkremer og munnvann.

Men bruken av slike stoffer er ikke uproblematisk. Nå tyder ny forskning på at barn med høyere nivåer av visse bakteriehemmende stoffer i kroppen også er mer utsatt for mange typer allergier.

- Vi så en kobling mellom graden av eksponering, målt via mengden antimikrobielle virkestoffer i urinen, og allergirisiko, indikert av antistoffer mot spesifikke allergener, sier Jessica Savage i en pressemelding fra Johns Hopkins University i USA.

Hun og kollegaene tror dette peker mot at allergier kan skyldes forstyrrelser i kroppens bakterieflora. Men forskere var egentlig ikke på leting etter bivirkninger av bakteriehemmende stoffer.

Skulle teste hormonforstyrrende midler

De amerikanske forskerne undersøkte i utgangspunktet effekten av sju ingredienser som tidligere har vist seg å forstyrre kroppens hormonsystem: Bisfenol A, triklosan, benzofenon-3, propylparaben, metylparaben, butylparaben og etylparaben.

Av disse er det bare tre som hemmer bakterievekst: triklosan – som kan finnes i såpe, tannkrem og munnvann, og konserveringsmidlene propylparaben og butylparaben– som brukes i kremer, sjampoer og sminke.

Teamet brukte data om 860 barn og unge på mellom seks og 18 år som tidligere var hentet inn i forbindelse med en nasjonal helseundersøkelse.

Her fantes målinger av nivåene av de sju stoffene i urinprøver. I tillegg var det registrert hvor mye av ulike IgE-antistoffer som fantes i barnas blod.

Dette er kjemiske stoffer som immunforsvaret lager når det utsettes for allergener. Mennesker med allergier har høyere nivåer av slike IgE-antistoffer i blodet enn andre.

Bare de antibakterielle stoffene knyttet til allergi

Resultatene viste at det ikke fantes noen generell sammenheng mellom høye IgE-verdier og nivåene av de sju hormonforstyrrende stoffene.

Derimot var det en klar kobling mellom de tre bakteriedrepende stoffene triklosan, propylparaben og butylparaben og mye IgE.

Deltagerne med de høyeste nivåene av triklosan hadde også mest IgE-antistoffer mot mat i blodet. Dermed hadde de også høyere risiko for matallergi. Barna med mest propylparaben og butylparaben i urinen hadde oftere høyere nivåer av IgE-antistoffer mot allergener fra pollen og dyr.

Forstyrrer bakteriebalanse

Savage og kollegaene mener det antageligvis ikke er de bakteriehemmende stoffene i seg selv som gir effekten. Derimot tror de midlene virker inn på utviklinga av barnas immunsystem.

Forskerne refererer til den såkalte hygienehypotesen. Den sier at tidlig kontakt med bakterier og andre mikroorganismer er nødvendig for at kroppens immunforsvar skal stille seg inn riktig. 

Konserveringsmidler og antibakterielle stoffer vil dermed kunne forstyrre den viktige kontakten mellom mikrober og mennesker, ifølge hypotesen.

- Koblinga mellom allergirisiko og eksponering for antimikrobielle stoffer antyder at disse virkestoffene kan skiple den delikate balansen mellom nyttige og skadelige bakterier i kroppen og føre til feilregulering av immunsystemet, som igjen øker risikoen for allergier, konkluderer Savage.

Referanse:

J. H. Savage, E. C. Matsui, R. A. Wood, C. A. Keet, Urinary levels of triclosan and parabens are associated with aeroallergen and food sensitization, Journal of Allergy and Clinical Immunology, 18. juni 2012