Da Christofer Columbus ved en tilfeldighet oppdaget den Nye Verden i 1492, markerte det også starten på den store tragedien for de indianske urbefolkningene.

Ikke bare fulgte en svært brutal plyndring og senere kolonisering av hele kontinentet.

De hvite erobrerne brakte også med seg en rekke smittsomme sykdommer, som indianerne var uten naturlig beskyttelse mot.

Vanlige, europeiske sykdommer som vannkopper, meslinger og ikke minst kopper tok dermed millioner av indianske liv.

Men europeerne kan i det minste ikke beskyldes for å ha gitt indianerne mavesår, i følge en ny studie som er publisert i BMC Microbiology.

Sky av ammonium

At det finnes en sammenheng mellom mavesår og en bestemt bakterie, ble oppdaget forholdsvis nylig.

Ikke før på 1980-tallet påviste forskere at bakterien helicobacter pylori (H. pylori) i de fleste tilfeller synes å være en forutsetning for å utvikle mavesår.

Mens andre bakterier ikke tåler badet i saltsyre som magesekken byr på, omgir nemlig H. pylori seg med en slags sky av ammonium, en basisk forbindelse som beskytter den mot syren.

Dermed kan den slå seg ned i slimhinnen i magesekken, der den kan forårsake infeksjon og eventuelt mavesår.

Bakterien er smittsom mellom mennesker, særlig i barneårene.

Mumie av ung gutt

Nå viser det seg altså at bakterien forårsaket infeksjoner hos urbefolkningen i Mexico, også før europeerne dukket opp.

Vevsprøver fra to mumier, som trolig stammer fra rundt år 1350, altså nesten 150 år før Columbus gjorde sin oppdagelse, viser DNA-spor av bakterien helicobacter pylori.

De nesten 700 år gamle levningene av en ung gutt og en voksen mann er svært godt bevart.

Førte til infeksjoner

Tidligere studier har antydet at bakterien fantes blant urbefolkningen i dagens Mexico, også i førkolumbiansk tid. Men den nye studien skal være den første som viser at bakterien førte til infeksjoner.

Om noen av de mumifiserte indianerne faktisk også hadde utviklet mavesår, sier omtalen av studien ingenting om.

LENKE

Studien er publisert i BMC Microbiology