Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Se hvordan det brenner i skøyteisen!
Bobler med metangass er fanget i isen. Geolog Reidar Müller tok med kamerater på skøytetur og fyrte opp så flammene stod til værs midt ute på innsjøen.
– Dette er det morsomste vi har gjort. Vi har ikke hatt det så gøy på flere år. Vi følte oss som om vi var tolv år igjen og hadde kjøpt masse kinaputter i Sverige, sier geolog Reidar Müller.
Han forteller om kameratgjengen som dro på skøytetur i Østfold på jakt etter bobler med metangass i isen.
– Vi hadde allerede gått på to og en halv mil på skøyter på et annet vann. Vi var kalde, og flere hadde lyst til å dra hjem, sier Müller.
Da fikk de tips om bobler i isen på innsjøen Visterflo, og Müller overtalte de andre til et siste forsøk.
– Vi gikk ut på isen og så en del bobler. Vi stakk hull, men klarte ikke å få tent på, forteller Müller, som er førsteamanuensis ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo.
Reidar Müller drømmer om en ny tur på metanisen.(Foto: Harald Medbøe / Aschehoug)
Ikke før det nærmet seg slutten på fyrstikkbeholdningen, fant de den store bobla som betalte tilbake med renter for en lang dag i kuldegradene på isen.
Selv om det var dette de var ute etter og hadde planlagt for, er det lett å se at de får seg en overraskelse når gassen først tar fyr.
Heftig klimagass
Metan (CH4) er en fargeløs, brennbar gass. Metan er også en klimagass som anses som opptil 25 ganger kraftigere enn karbondioksid (CO2). Utslipp av metangass stammer fra menneskelig aktivitet, fra rapende kuer, men også fra helt naturlige kilder.
– Det er ikke tvil om at vi mennesker forandrer atmosfæren, og vi slipper ut mye metan. Men dette skjer også helt naturlig. Det er enorme utslipp fra våtmarker, innsjøer og myrer rundt omkring i verden, sier Müller.
Det er vanskelig å beregne akkurat hvor mye. Studien The Global Methane Budget, publisert i tidsskriftet Earth System Science Data i 2020, antyder at de naturlige utslippene utgjør mellom en tredjedel og halvparten av de totale utslippene av metan.
Han tror ikke det er tilfeldig at de traff blink på Visterflo. Innsjøen er en del av Glommavassdraget, der det har vært drevet mye tømmerfløting opp gjennom århundrene.
– Jeg tror det er tømmer som har sunket til bunnen akkurat der. Dette var ved utløpet av en elv, så det kan også være mye organisk materiale som er dratt med av elven og har lagt seg i lag på bunnen, forteller Müller.
Nedbrytende bakterier
Der nede i bunnen er det lite oksygen, og det er en spesiell type bakterier som står for nedbrytingen av dette organiske materialet. De kalles anaerobe bakterier, og samtidig som de bryter ned, produserer de altså metangass.
– Vanligvis stiger denne gassen opp gjennom vannet og ut i atmosfæren, men om vinteren samler isen det opp. Isen blir som et lokk, sier Müller.
– Vi så også at boblene var blitt dannet i flere generasjoner, og det var flere lag med luftbobler. Det tyder på at dette skjer hele tiden.
I løpet av en lang dag på skøyter og etter å ha sjekket flere titalls bobler, fikk de trening i å se etter gasslommene.
Annonse
– Vi så at det ofte var litt knudrete is fordi det hadde sluppet ut gass der tidligere som gjorde at isen var litt sprø på toppen, sier han.
Timevis i sprengkulda ga endelig resultater. Metangassen tar fyr.(Foto: Reidar Müller / UiO)
Vær forsiktig – ganger to
Metan brenner godt og brukes derfor mye til å produsere strøm. Brennbarheten er også en grunn til å være forsiktig.
– Pass på øyne, hår og øyenbryn. Hold avstand, advarer Müller.
Han vet hva han snakker om. Han understreker også at man skal være forsiktig når man ferdes ute på isen.
– Du må være forsiktig. Man må aldri tro at isen er helt trygg.
Han og kameratene hadde proft utstyr med ispigger, redningsline og alt man trenger for å ferdes trygt. Dette er ekstra viktig i nærheten av metanlommene.
– Der det er slike gasslommer, er det ofte lettere å gå gjennom isen. Gasslommene gjør at isen er tynnere noen steder, sier Reidar Müller.
Tross advarslene er både han og kameratene klare til nye forsøk.
– Vi har lyst til å gjøre det igjen. Om kvelden. Og med drone.
